Norcable har utarbeidet 100 tilbud til norske kjøpere, bare tre av disse har ført til leveranser. Men salget på eksportmarkedet går derimot bra.
Fabrikken som startet produksjonen for om lag ett år siden, har levert mye kabel til prosjekter innen fornybar energiproduksjon i land som Hellas, Frankrike, Tyskland, Spania og Belgia. De har blant annet levert ca. 40 tonn per måned til vindmøller, hvor kabelen skal henge fra aggregatet i tårnet og ned til bakken.
– Det viser seg at aluminiumkabel er velegnet til dette formålet, sier gründer og daglig leder Bengt Haugland.
Han viser også til at aluminiumkabel fra fabrikken på Karmøy er solgt til en større solcellepark i Alicante i Spania.
– Hva kan være årsak til at de fleste kundene er i utlandet og svært få i Norge?
– Vi er en stabil leverandør, leverer god kvalitet og benytter ren aluminium som råstoff i kablene våre. Aluminiumtråd, framstilt ved hjelp vannkraft, kjøper vi fra Hydros støperi som ligger et par kilometer unna her på Karmøy, sier gründeren.
Fugl Fønix
Norcable er som en slags fugl Fønix som har gjenoppstått fra asken. Fabrikken er nystartet av gründere, med nye maskiner, og med dagens ni ansatte som alle har bakgrunn fra en tidligere og langt større kabelfabrikk. Den var eid og ble drevet av Nexans og lå inne på Hydros fabrikkområde på Karmøy. Fabrikken ble startet på 1970-tallet som et samarbeidsselskap mellom daværende Standard Telefon og Kabelfabrikk og Norsk Hydro. Formålet var i første rekke å dekke det innenlandske kabelmarkedet innen kraftutbygging i Norge.
I 2015 bestemte Nexans seg for å legge ned produksjonen på Karmøy og 35 ansatte stod uten jobb. Nexans ønsket ikke at nye eiere skulle overta anlegget på Karmøy slik at produksjonen kunne fortsette. Maskiner og utstyr ble flyttet ut av landet til andre fabrikker i Nexans-konsernet.
I dag har det paradoksale skjedd at Nexans er blitt Norcables viktigste kunde. Men det er i utlandet.
Import fra India
– Det har vært nesten umulig for oss å komme inn på markedet hos de regionale nettselskapene i Norge, sier Bengt Haugland. Han viser til SSB-statistikk hvor det går fram at brorparten av høyspentlinjer importeres fra India.
– Aluminium i indiske høyspentlinjer framstilles ved bruk av kullkraft. Av innsatsfaktorer i kabelproduksjonen utgjør metallet 84 prosent av kostnaden, lønn utgjør bare mellom fire og fem prosent. Ved import av aluminiumkabel fra India, som bare er om lag 10 prosent rimeligere enn den norske, bidrar vannkraftnasjonen Norge til et betydelig karbonavtrykk i verden, sier Haugland.
Haugaland Krafts nettselskap, som er nærmeste nabo til Norcable på Karmøy, er heller ikke blitt noen betydelig kunde. Gunn Margareth Lassesen, direktør for kommunikasjon og kundetjenester i Haugaland Kraft, sier at nettselskapet, via innkjøpssamarbeidet Kjøpekraft Vest, har en rammeavtale med grossisten Elektroskandia (ES) når det gjelder kabel og linjer.
– I denne sammenheng var kostnad samt kvalitet og gjennomføringsevne de kriteriene som ble vektlagt. Konsernet, inkludert nettselskapet, jobber for tiden med nye anskaffelsesstrategier der bærekraft, inkludert miljøhensyn, vil få enda høyere prioritering i tiden fremover, sier Lassesen.
Gjennombrudd hos Statnett
Men Norcable fikk likevel et viktig gjennombrudd i det norske markedet da selskapet nylig ble tildelt sin første kontrakt med Statnett. Fabrikken er i ferd med å avslutte produksjonen av 18 kilometer med høyspentlinjer, fordelt på fire tromler. Dette er høyspentkabel som blir spunnet sammen av 37 tråder av stål og 150 av aluminium. Stål skal gi økt bæreevne.
Høyspentlinjene skal installeres i en ny 420 kilovolts linje som skal ha luftspenn over Langfjorden i Møre og Romsdal, midtveis mellom Molde og Sunndalsøra.
– Typiske kriterier for materialleveranse er blant annet pris og leveringstid, sier Tor Solberg, som er kategorileder for anskaffelser i Statnett.
– Siste året har vi begynt å ta inn miljøkrav som tildelingskriterium. Det betyr at vi premierer de leverandørene som har lite klimaavtrykk. Vi ser på hele verdikjeden fra råvarer, produksjon og transport til leveringssted, sier Solberg.
Sjelden bedrift
Norcable er en sjelden plante i norsk bedriftsflora, og den eneste i sitt slag i Norge. 25 millioner kroner er investert i nye maskiner, innkjøpt fra Italia. Gründer Bengt Haugland, som var teknisk sjef hos Nexans, er største aksjonær. Han har fått med seg flere lokale investorer og lovpriser banken DNB, Innovasjon Norge og Karmøy kommunes næringsfond for avgjørende starthjelp.
Dessuten har flere pensjonerte og tidligere ansatte hos Nexans stilt opp med entusiasme og idealisme og gitt ymse faglige bidrag og håndsrekninger for å få den nye bedriften i gang.
Store tromler med aluminiumtråd, levert av Hydro, står klar inne i produksjonshallen ved Karmsundet. I nye maskiner trekkes tråden ut til tynnere dimensjoner og overføres til mindre tromler. Disse flyttes over til en ny spinnemaskin, som tvinner trådene sammen til tykkere kabler.
– Vi produserer med to skift i dag, men vurderer å gå over til tre. Etterspørselen er økende på grunn av bygging av nye kraftlinjer, både på land og til sjøs. Aluminium er et langt rimeligere materiale enn kobber, og viser seg å være velegnet i kabler blant annet til havvindmøller, sier gründeren.
Bedriften fikk nylig en kontrakt på levering av en tre kilometer lang aluminiumkabel som Unitech på Stord skal isolere og klargjøre til bruk på havbunnen mellom land og Hywind-mølla vest for Karmøy. Unitech har kjøpt demo-mølla fra Equinor. Her skal kapasiteten for transport av strøm inn til land økes, slik at flere nye tekniske løsninger for havvindmøller kan prøves ut i samme havområde.
