Mens det nye fraktflyet Beluga XL nærmer seg ferdig, benytter Airbus anledningen til å lage en video der de mimrer tilbake til sin egen spede begynnelse.
Mens Beluga XL er arvingen til den såkalte Super Transporter-familien i Airbus, var stamfaren faktisk et Boeing-fly som var sentralt for at den nye europeiske flyprodusenten kunne frakte store flydeler mellom fabrikkene i Frankrike, Tyskland, Spania og Storbritannia.
Som Airbus selv sier: – Vi valgte Super Guppy, et Boeing-fly som understøttet vår industrielle take-off.
- Mer om Beluga XL: Dette gliset av en flyskapning kan få verdens største lasterom
Laget etterkommeren selv
Da produksjonen av Airbus A300B startet i 1969, var det med hjelp av to Aero Spacelines B-377-SGT Super Guppy Turbine som ble supplert med ytterligere to maskiner tidlig på 1980-tallet.
Dette flyet var basert på Boeing 377 Stratocruiser og den militære versjonen C-97J Turbo Stratocruiser, som fløy første gang så tidlig som 1944.
Gigantflyet fra den amerikanske erkekonkurrenten var et viktig verktøy for Airbus de første 25 årene. Tidlig på 1990-tallet var det klart at selskapet trengte et nytt fraktfly med større nyttelastkapasitet for å kunne fortsette å trappe opp produksjonen og vokse videre. Da ble det omsider egen design.
A300-600ST Super Transporter fløy første gang 13. september 1994. Det kan bære 47 tonn nyttelast, nesten det dobbelte av Super Guppy, mens lasterommet er cirka 1.400 m3, 300 kubikkmeter mer enn forgjengeren. Rekkevidden er 1.500 nautiske mil (2.779 km) med 40 tonn nyttelast.
- Mer Airbus-historie: Sju jomfruferder i én video
Smilende hval
Den første testflygeren, Gilbert Defer, la ikke skjul på at dette var en smule forskjellig å fly fra en standard A300, men like fullt enkelt å kontrollere. De to første Beluga-flyene ble satt i drift to år senere, i 1996. I 2001 var fem slike hvithvaler tatt i bruk.
I 2014 var det igjen klart at Airbus var nødt til å skaffe nye fraktfly, og Beluga XL ble lansert. Den er basert på A330-200F. Rekkevidden er den samme, men flyet klarer dette med seks tonn mer, 53 tonn nyttelast.
Airbus har ikke oppgitt nøyaktig lastevolum, men det ligger an til å bli i overkant av 1.800 m3, omtrent identisk med Boeing Dreamlifter, kanskje noe større.
Lasterommet er seks meter lengre og én meter bredere enn forgjengeren. Noe som for eksempel gjør det i stand til å frakte to A350-1000-vinger fra selskapets vingefabrikk i Broughton i Wales, like sør for Liverpool. Det er nettopp slike komponenter som har vært styrende for designen av det nye fraktflyet. Hovedoppdraget er fortsatt å frakte digre flydeler fra forskjellige anlegg rundt omkring i Europa til sluttmonterings-fabrikkene i Frankrike, Tyskland og Spania.
Det digre og karakteristiske transportflyet er altså bedre kjent som Beluga. Men det tok flere år før Airbus gikk med på å bruke dette kallenavnet. Det har endret seg nå:
.png){kind=logo}
Ikke bare er det offisielle navnet Beluga XL, det skal også få et utseende som heller framhever hvithval-utseendet enn dysser det ned.
I mai gjennomførte Airbus en intern avstemning over seks forskjellige design. Konseptet «Smiling Beluga XL» vant overlegent. Her kombineres det tradisjonelle Airbus-fargeskjemaet med munn og øyne.
- Verden største vingespenn: Her starter de opp gigantflyets seks jumbojet-motorer
Jomfruferd til sommeren
I jula i fjor ble de første Beluga XL-delene fløyet inn, selvsagt med et Beluga, til sluttmonteringsfabrikken ved Toulouse-Blagnac lufthavn. Dette var en skrogseksjon som ble produsert i Saint-Nazaire på den franske vestkysten.
Selve sluttmonteringen startet i påska, etter at flere store komponenter ble fraktet fra Aernova-fabrikken i Berantevilla i Spania, cirka fem timers kjøring fra Toulouse. I juni ble neseseksjonen fløyet fra Stelia Aerospace-fabrikken i Méaulte, helt nord i Frankrike.
I oktober var elektriske og mekaniske systemer i ferd med å bli ferdig integrert. Da begynte også monteringen av den spesielle haleseksjonen.
Denne er noe endret på Beluga XL i forhold til forgjengeren av stabilitetshensyn. Blant annet er «ryggfinna», som er forbundet med vertikalstabilisatoren (halefinna) noe større, mens begge horisontalstabilisatorene er en meter bredere. Finnene ytterst på disse haleflatene er en meter høyere.
Det første Beluga XL-flyet var strukturelt ferdig i midten av november da den siste komponenten kom på plass. Dette var den enorme lasteromdøra i «pannebrasken».
Planen er at dette skal fly for første gang i tredje kvartal 2018. Deretter er det planlagt ti måneder med testflyging før det skal settes i drift året etter. Ettersom dette er det eneste testflyet, blir det også utstyrt med flytestinstrumentering.
Som med dagens supertransportere er det planlagt at Beluga XL-flåten skal bestå av fem fly. Byggingen av fly nummer to startet også nå i desember. I 2025 skal alle være i drift i selskapet Airbus Transport International (ATI).
- Kan bære 250 tonn: Nå gjenopptar Kina produksjonen av verdens største fly
