Juni var en rekordmåned for ladbare biler - elbiler og ladbare hybrider - i Norge. 42,7 prosent av bilene som ble solgt her i landet i juni, var helt eller delvis elektriske.
Flere steder i landet hadde imidlertid ladbare biler en langt høyere markedsandel enn dette. Både i Bergen (53,3%) og Oslo (50,1%) ble det solgt flere ladbare biler enn fossilbiler, men det var flere områder med enda høyere elandel.
I Askøy utenfor Bergen, ble det registrert 56,2 prosent ladbare biler, og i Follo 55,1 prosent.
Av fylkene bikket Oslo og Hordaland (51,9%) 50 prosent markedsandel for ladbare biler i juni.
Historisk lave CO2-utslipp
– Det kan være steder hvor det ble registrert enda høyere andel ladbare biler i juni, men da er det snakk om mindre steder med lavt antall registrerte biler, skriver direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for Veitrafikken i en epost til Teknisk Ukeblad.
Thorsen legger til at denne junimåneden ikke var første gang det ble registrert ladbarandeler på mer enn 50 prosent her i landet. I noen kommuner har mer enn 70 prosent av nybilene vært ladbare eller helelektriske i enkeltmåneder. Men da har det dreid seg om små volumer, skriver han.
Også i et miljøperspoektiv sørget elbilandelen for hyggelige rekorder i juni. CO2-utslippene fra nye biler nådde for eksempel et historisk lavt nivå i juni, med 78 gram per kjørte kilometer.
- Storbritannia: Forbyr nye diesel- og bensinbiler fra 2040
Tre hindre for økt elbilsalg
Generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen sendte ut pressemelding for å feire elbilrekordene i juni, men heller likevel kaldt vann i blodet på dem som tror elbilandelen i Norge nå går rett til himmels.
Bu påpeker at den generelle trenden de siste tre årene er at elbilsalget har flatet ut, og peker på tre utfordringer elbilsalget i Norge kommer til å støte på.
– Store og mellomstore biler utgjør omtrent halvparten av bilmarkedet i Norge, men det finnes veldig få elektriske biler i dette segmentet. Det vil begynne å komme noen flere større elmodeller fra siste halvdel av 2018 og utover, men de første som er meldt inn, er SUVer i høyere prisklasser fra Jaguar og Audi. Folk flest venter på et større utvalg familiebiler, som for eksempel en elversjon av Skoda Octavia stasjonsvogn. Men disse må vi trolig vente på til etter 2020, tror Bu.
Litt kortere ventetid er det for dem som kan nøye seg med mellomklassebilene med større batteripakke - for eksempel Kia Niro electric - som er meldt til neste år.
Og nettopp ventetid er den andre utfordringen Christina Bu tror vil kunne bremse elbilsalget i Norge.
– Vi kan ikke regne med at bilprodusentene klarer å holde tritt med etterspørselen etter elbiler framover. Elbilsalget i Europa er i ferd med å vokse, og i flere land ser vi samme tendenser som her i landet for fem år siden. Jeg tror ikke vi kan regne med samme rause tilgangen på elbiler som vi har vært vant til, sier Bu.
Hun peker på at det allerede er lange ventetider på de mest populære modellene som lanseres - Tesla Model 3 og Opel Ampera-E får du sannsynligvis ikke før i 2019 hvis du bestiller nå.
Trengs mer strøm
Den tredje utfordringen Bu peker på, er mangel på hurtigladere.
.png){kind=logo}
– I sommer har jeg flere ganger opplevd at det har vært kø på ladestasjonene. Elbilforeningen mener utbygging av hurtigladere er så viktig for å oppnå det vedtatte målet om at det kun skal selges nullutslippsbiler innen 2025, at vi spilte behovet for lading inn til Stortinget i forbindelse med fjorårets Energimelding.
Bu mener det er positivt med ladeutbyggingen Enova er i ferd med å utføre langs hovedveiene her i landet, og roser initiativet som er tatt for å finansiere utbyggingen av hurtigladestasjoner i kommuner med færre enn to slike stasjoner. Hun mener imidlertid at det ikke bør stoppe med det.
– Vi trenger flere ladestasjoner med mange strømuttak, og vi trenger flere av de raskeste hurtigladerne, sier Bu.
Hun mener også at det i de største byene fremdeles er mange borettslag og sameier som ikke har god nok infrastruktur for lading i garasjeanleggene sine.
