Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru legger i dag frem stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, den har fått navnet «Energi til arbeid».
Meldingen skal vise hvordan Norge kan bruke energiressursene til å skape vekst og nye arbeidsplasser fremover.
– Norges posisjon som energinasjon skal videreutvikles gjennom nye satsinger på hydrogen og havvind, styrking av strømnettet og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med lave utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru i en pressemelding.
Energimeldingen legges frem klokken 11.30.
Fortsatt verdier i olje
Målet med meldingen er å se på hvordan energiressursene i Norge kan gi grunnlag for fremtidige, lønnsomme, industrielle arbeidsplasser.
– Mitt mål er at norske energiressurser, både olje, gass og fornybar energi, også i fremtiden skal bidra til verdiskaping, velferd og lønnsomme arbeidsplasser, sier Bru.
Viktige tema i meldingen vil være fremtidig utvikling av norsk petroleumsnæring, klimamålet om 50 prosent reduksjon av utslippene fra olje- og gassvirksomheten innen 2030, kraftsystemet på land og elektrifiseringen av samfunnet, vindkraft til havs og veikart for hydrogen.
Olje og gass er blant energiressursene meldingen skal ta for seg. Norsk olje- og gassnæring skaper store verdier og ringvirkninger i dag, men er samtidig inne i en mer moden fase.
Mulighetene for å skape arbeidsplasser, industriell utvikling og verdier for samfunnet fra petroleumsressursene fremover vurderes fortsatt som store, men regjeringen presiserer at de neste tiårene vil se annerledes ut enn tiårene som ligger bak oss.
– Olje- og gassfeltene tømmes over tid, og andre næringer må bidra mer. Meldingen vil blant annet se på hvordan petroleumsnæringen i enda større grad kan bidra til industriell utvikling i andre næringer. Klimapolitikken påvirker også olje- og gassnæringen, og i meldingen vil regjeringen følge opp målet Stortinget har satt om at utslippene i næringen skal reduseres med 50 prosent innen 2030, skriver regjeringen.
Kraft til industrien
I årene fremover vil det norske kraftsystemet og tilgangen på fornybar kraft legge grunnlaget for omstilling og verdiskaping, både på land og på norsk sokkel, et tema som har vært grundig debattert, spesielt i forbindelse med at rapporten fra Prosess21 ble publisert i februar i år. Her kommer det frem at hydrogen, datasentre, batterifabrikker og syntetisk drivstoff med mer vil kreve langt mer energi enn vi er i gang med å bygge.
Ifølge E24 varsler Bru at det blir satt ned et «hurtigarbeidende utvalg» som skal ledes av Enova-sjef Nils Kristian Nakstad. Dette utvalget skal vurdere:
- Tiltak for å gjøre det raskere å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg.
- Prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet.
- Forbedringer i systemet med tilknytningspunkter.
Det siste punktet skal gjøre det mulig å vurdere kriterier, slik at nettselskapene kan prioritere mellom dem som ønsker å reservere plass i strømnettet.
.jpg)
Nel får milliardstøtte fra EU-fond
Havvind, hydrogen og havbunnsmineraler
Regjeringen påpeker også at potensialet for vindkraft til havs stort, men at utfordringene er mange. Ifølge NRK skal oljeministeren på konferansen Floating Wind 2021 i Haugesund ha avslørt hovedpunktene i regjeringens satsing på havvind:
- De første auksjonene av areal skal skje tidlig neste år.
- Bunnfast havvind må klare seg uten offentlig støtte.
- Flytende havvind kan få støtte fra Enova.
- Aktørene må selv betale for strømnettet til havs.
Videre mener regjeringen at hydrogen og CO2-håndtering på sikt bli nye vekstområder for norsk næringsliv. I meldingen skal regjeringen legge frem et nytt veikart for hydrogen som en oppfølging av nasjonal strategi for hydrogen.
Utvinning av mineraler på havbunnen kan også bli en ny havnæring på lengre sikt, men er helt i startgropen som næring. I januar sendte Olje- og energidepartementet et forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel på offentlig høring. Energimeldingen vil være første gang mulighetene innenfor en slik næring omtales i en melding til Stortinget.
Hydrogen-stopp: – Det dras i bremsen i flere land
