.png)
I dag, torsdag, vedtar Stortinget en ny definisjon av den såkalte iskanten i Barentshavet. Med det legges den betente saken død for denne gang, og etter alt å dømme får iskanten ligge i fred i flere år framover.
Men om slaget er tapt, er ikke kampen over for Fremskrittspartiets energi- og miljøpolitiske talsmann Jon Georg Dale. Han har tvert imot beredt grunnen for angrep på flere fronter når saken etter hvert kommer opp igjen.
Dale viser til innstillingen i saken fra Stortingets energi- og miljøkomité. Der bekrefter flertallet at plasseringen av iskanten skal vurderes på nytt i 2024.
– Dette er det viktigste vi har fått på plass nå, sier Dale til NTB.
Klimarapport: 2024 blir trolig første året varmere enn 1,5-gradersmålet
Legger grunnlag
Når iskanten er politisk betent, er det fordi den definerer grensa for hvor langt nord i Barentshavet det skal være tillatt å bore etter olje og gass.
Frps langsiktige mål er å få presset grensa lenger nord.
Dale vedgår at den politiske stemningen må skifte hvis det skal skje. Men samtidig er et viktig grunnlag lagt i den enigheten som nå bankes igjennom i Stortinget.
Frp-politikeren ser tre ulike måter å angripe saken på.
Oppdaterte tidsserier
Dales kanskje viktigste allierte er den globale oppvarmingen, som sørger for at mer og mer av isen smelter vekk.
Bare det å oppdatere tidsserien for målingene av isen kan dermed være nok til å få flyttet grensa nordover.
I innstillingen til saken fastslår flertallet at tidsserien skal oppdateres i forbindelse med neste forvaltningsplan i 2024. Det skal da vurderes om isobservasjonene gir grunnlag for å flytte grensa.
– Og med Frps utgangspunkt vil det være å flytte seg nordover, fastslår Dale.
I tillegg skal det utarbeides en faglig vurdering av hvilket oppdateringsintervall det er mest fornuftig å bruke.
Volkswagen under sterkt press – vurderer å stenge fabrikker i Tyskland
Kartlegging
En annen angrepsstrategi tar utgangspunkt i den kartleggingen som allerede er i gang av olje- og gassressursene i de nordligste delene av Barentshavet.
.png){kind=logo}
I innstillingen uttaler flertallet at kartleggingen «kan og bør» fortsette nord for iskanten.
Frps standpunkt er at det på sikt også bør gjennomføres en konsekvensutredning for Barentshavet nord.
– Jeg mener det er et ganske radikalt standpunkt å være mot å utrede konsekvensene av ting. Over tid forhindrer det oss potensielt fra å få tak i ressurser som vi kan tjene oss rike på og skape arbeidsplasser av, poengterer Dale.
Konsekvensutredning har tidligere vært et kjernetema i striden om åpning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Russisk åpning
Dales tredje vei til åpning av havområdene nord for iskanten går via de feltene som ligger på begge sider av delelinjen mellom Norge og Russland.
Russland har allerede gitt to utvinningstillatelser som går lenger nord enn de områdene som er åpnet for olje- og gassvirksomhet på norsk side.
Leteboringen på russisk side har ennå ikke kommet i gang, men gjør Russland et funn, mener stortingsflertallet at det må «gjøres en konkret vurdering» av hvordan man best ivaretar interessene på norsk side.
Frps holdning, forklarer Dale, er at Norge i en slik situasjon må vurdere å åpne feltene også på norsk side, slik at ikke verdiene går tapt.
Kjøper missiler for fire milliarder
