En ny analyse viser at sentrale danske kraftverk ikke lenger er nødvendige for å holde strømnettet gående når det oppstår en feil.
I sommer har det danske strømsystemet for første gang blitt kjørt uten å måtte ha et stort kraftverk som buldrer i bakgrunnen, og står klart til å ta over hvis det skulle oppstå en feil på strømsystemet.
Dermed har strømmen i store deler av juni måned kunnet leveres utelukkende fra andre kilder, som for eksempel sol, vind og tilkoblinger fra utlandet.
Ifølge danske Energinet er den nye praksisen et resultat av grundige analyser av behovet for det som kalles «systembærende egenskaper», og her har Energinet altså funnet ut at det ikke er behov for disse ytelsene i den daglige driften for at nettet skal kunne håndtere en feil.
– I framtiden vil det bare være nødvendig å bruke de store verkene med hensyn til systembærende egenskaper ved nettfeil, hvis nettet i allerede er svekket fordi linjer eller sentrale komponenter blir stengt for revisjon, sier Anders Pallesen Jensen i Energinets avdeling for forsyningssikkerhet.
Han understreker, at de termiske kraftverkene fremdeles kan bli betalt av Energinet for å kjøre ved revisjoner i nettet, eller hvis det dreier seg om å skaffe andre ytelser til strømsystemet, for eksempel kraftverk til levering i lokale områder.
- Propp i systemet: Her får vindmøllene penger for å skru seg av
Vindmøllene stopper ikke mer
Når nettet fra nå av kan ordne opp i feilene selv, skyldes dette blant annet at moderne vindmøller – som utgjør en stadig større andel – ikke lenger kobler ut ved feil, men tvert i mot understøtter strømsystemet.
I tillegg kan passive nettkomponenter som reaktorer og kondensatorer i dag benyttes aktivt og automatisk for å avhjelpe feil i systemet.
Denne nye praksisen innebærer også en tresifret millionbesparelse, siden betalingen til de store kraftverkene for systembærende egenskaper – som blir betalt av strømbrukerne – har ligget på mellom 218 og 177 millioner danske kroner fra 2013 til 2015. Men 2016 hadde dette beløpet falt til 48 millioner kroner.
Vindmølleeiere i Danmark er veldig glade for denne nye utviklingen, fordi det gir høyere markedspriser på strømmen.
Et termisk kraftverk, som rett og slett blir betalt for å stå og produsere strøm, presser vanligvis strømprisen ned, noe som er negativt for de andre produsentene.
– De danske vindmølleeierne kan nå se fram til en mer lik konkurranse i sommermånedene. Sammen med større kapasitet på forbindelsen til Tyskland i de kommende årene, samt etableringen av flere utlandsforbindelser til høyprisområder, er dette samlet sett veldig gode nyheter for de utsatte danske vindmøllene, sier direktør Christian Kjær i Danmarks Vindmølleforening.
Når dette bare gjelder i sommermånedene, skyldes det at mange termiske verk kjører i vintermånedene, siden de skal levere fjernvarme, og ikke fordi de får en god pris for strømmen – noe som også påvirker strømmarkedet.
- Den danske energikommisjonen: Vi kan snart ikke hælde mere vedvarende energi ind i systemet (Ing.dk)
Hjelper litt på strømprisen
Ifølge Danmarks Vindmølleforenings rapport var elprisen på spotmarkedet i juni 2017 dermed 20 øre pr kilowattime, mot 15 øre i 2015.
Men det er ikke bare fraværet av de tvangskjørte verkene som drar prisen opp. Også andre faktorer, som vannstanden i de nordiske magasinene og drivstoffpriser for tyske kraftverk, har betydning.
Anders Pallesen Jensen fra Energinet, anser at de to siste faktorene har størst betydning.
– At vi reduserer tvangskjøringer markant, er ikke noe vidundermiddel for strømprisen, men det reduserer markedsvridninger og påvirker strømprisen i en gunstig retning for vindmølleeierne. Samtidig gir det miljøgevinster og besparelser for både samfunnet og strømbrukerne, siden det ikke brukes blant annet kull og biomasse for å produsere strøm som det ikke er behov for, sier han.
Energinets analyse av behovet for systembærende egenskaper i Danmark kan du lese her.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
- Her plukker de ned nesten nye vindmøller: Sender dem til land med høyere strømpriser
