De begynner å bli ferdige, leilighetene halvannen mil utenfor sentrum av Steinkjer i Trøndelag. Her, blant eneboliger og en lokal matbutikk, bygges leiligheter som skal bruke minimalt med energi.
Går alt etter planen skal én leilighet i snitt bruke 3500 kilowattimer årlig.
Til sammenligning bruker en vanlig leilighet i Norge rundt 20.000 kWt. Prosjektet har fått 1,4 millioner i Enova-støtte.
Eneste i landet
Da de hadde infomøte om leilighetene for rundt ett år siden følte Jørgen Binde, leder i Bindegruppen, at han hadde rundt 70 kjøpere i salen. Ikke fullt like mange har reagert i ettertid.
Han sier det er de første leilighetene selskapet bygger på denne måten. Det er også relativt uvanlig å bygge leilighetskompleks av denne typen nasjonalt.
– Så vidt jeg kjenner til er det ingen andre som har bygd noe lignende andre steder i landet, sier Binde.
– Det som er spesielt i dette området er at det er mest eneboliger i området rundt. I eneboligene her er det er ofte eldre personer som bor.
Det er dette selskapet som har hatt ansvaret for byggingen av leilighetene.
Ti bygges – ti nye på vei
Per i dag er det skrevet kontrakt på åtte av de ti første leilighetene. Fem er solgt. Hvis interessen fortsetter, skal en bygge ti nye.
– Vi har en plan med å fortsette å bygge denne typen leiligheter. Deler av merkostnaden med byggingen kommer gjennom Enova-støtten. Disse leilighetene er da også betydelig dyrere å sette opp enn leiligheter med Tek 17-standard, sier Binde.
.jpg)
Leilighetene har energiklasse lysegrønn A. Binde mener at dette burde blitt promotert mer når boliger selges av meglere. Han mener noe av grunnen til at meglere ikke trekker fram energiforbruket er at det er en rekke gamle hus som ligger i energiklasse oransje og dårligere.
– Meglere jeg har snakket med synes det er kjempebra at det kommer boliger med lavt energiforbruk, men samtidig skal de jo selge boliger med høyt energiforbruk. Dermed er ikke energiforbruket noe de fronter ved salg, sier han.
Ifølge Binde er flere av leilighetskjøperne folk som flytter fra store gårder. Binde legger ikke skjul på at overgangen kommer til å bli stor.
– Her er det ikke noe ildsted. Mange er nok også vant til å lufte. Det er ikke nødvendig her da det er balansert ventilasjon, sier han.
NVEs prognoser om lavere strømpriser kan falle som et korthus
Bergvarme
To 220 meter dype energibrønner vil hente ut bergvarme, som vil varme tappevann og gulvene. Alle leilighetene har en felles varmtvannsbereder som gir vannbåren varme til alle leilighetene. Den trekker 1 kWh, men gir 4,5 kWh.
Solcellepaneler på taket er koblet til smarte batterier som primært skal lagre solstrøm, kjøpe strøm når strømprisene er lave og dempe trykket på strømnettet når mange bruker strøm samtidig. De skal også fungere som en reserve dersom det skulle oppstå strømbrudd.
Et eget batteri eid av borettslaget lades opp når strømprisene er lave. Batteriet brukes når det er stor belastning på nettet og høy strømpris.
Leaf-batterier
Batteriene kommer fra selskapet Eaton. De har avtale med Nissan om å få batteripakker som har sittet i biler som har kollidert eller der bilene ikke lenger er i drift. Utfordringen nå er få skaffet nok batterier, og for tiden får de ikke inn nok.
Distriktssjef i Eaton for Trøndelag og Helgeland, Ove Frengen, sier de har god erfaring med elbil-batteriene.
– Batteriene er dimensjonert for å kunne gi relativt høye effekter til en elbil-motor. En enebolig drar mye lavere effekter fra batteriene. Et gjenbrukt batteri fra elbil har derfor lang levetid som energilager for bolig, sier Frengen.
Han sier batteriene som tas ut fra Nissan Leaf blir tatt ut fra original kapsling, kontrollert og kvalitetssikret før de blir satt i en ny brannsikker kapsling.
– Høyere strømpriser hadde nok fått fart på dette
Frengen sier de selger mer og mer av denne type batteriløsninger. Når effekttariffene etter all sannsynlighet blir innført i 2021, vil det også bli mer lønnsomt med denne typen batteripakker.
Batteriene gir også flere fordeler. Det kan i enkelte tilfeller bidra til at en ikke trenger å bygge en ny trafo. Slik senkes belastningen i ledningsnettet, samtidig som nettoppgraderinger blir mindre nødvendig.
Jørgen Binde sier det til syvende og sist er markedet som bestemmer om fremtidens boliger skal bygges på denne måten. Han sier støtten fra Enova var helt avgjørende for realiseringen av prosjektet.
– Til syvende og sist er det penger det er snakk om. Per i dag tjener vi ikke nok på å bygge slike leiligheter. Markedet må nok modnes litt mer. Høyere strømpriser hadde nok fått fart på dette, sier han.
Snuoperasjon fra regjeringen: – Et svik mot næringen
