Aberdeen: – Det er alltid stort. Det var veldig gøy å se, sier Statoil-topp Irene Rummelhoff.
I dag var Statoils sjef for nye energiløsninger en av flere som fikk være med på en flytur over Statoils fem nye flytende vindmøller utenfor kysten av Skottland - 14 år etter at ideen om teknologien først ble presentert.
Parken med de fem møllene ligger 25 kilometer utenfor kysten av Peterhead i Skottland. Møllene har 6 megawatts turbiner og vil levere strøm til om lag 20.000 skotske hjem (30 MW).
Hver av de 125 meter høye vindturbinene har tre 75 meter lange vinger. Hver enkelt vinge veier 25 tonn.
Parken dekker et område på fire kvadratkilometer og befinner seg på et område med dybder på 95-120 meter. Gjennomsnittlig vindstyrke i området er 10 meter i sekundet.
Den nye havvindparken er en kommersiell demonstrasjonspark, men Rummelhoff er klar på at Statoil har større planer:
– Vi ønsker å bygge en storskala havvindpark, det er målet.
Søstermølla, en langt mindre flyter som ligger 10 kilometer sørvest for Karmøy, har vært i drift fra høsten 2009 og har levert gode resultater.
Derfor er forventningene høye når både olje- og energiminister Terje Søviknes, Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon og Statoil-toppene Irene Rummelhoff og Stephen Bull samlet inviterte gjester og presse for en høytidelig åpning av parken i Skottland.
- Fra Stord til Skottland: Her slepes fem 125 meter høye og 12.000 tonn tunge vindmøller
– Stor entusiasme
Elin A. Isaksen, pressekontakt for nye energiløsninger i Statoil, sier at de to siste årenes satsning på fornybar energi har gjort at stemningen rundt disse prosjektene er god.
– Det er stor entusiasme rundt Hywind-prosjektet i Statoil, sier hun til tu.no.
Men det er ingen tvil om at de gjerne kunne tenke seg å ha bygget dette utenfor Norge i stedet for Skottland, skal vi tro Statoil-topp Irene Rummelhoff.
– Vi er et norsk selskap så det hadde vært fint. Men vi får de samme erfaringene her, sa Rummelhoff, etter flyturen over Hywind onsdag.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Isaksen utdyper om fordelene på norsk sokkel:
– Potensialet er stort. Det er både gode betingelser for flytende vind fordi det blåser mye, men det er også bunnforhold som er best egnet for flytende møller, sier Isaksen.
.png){kind=logo}
Men selv om Statoil er klare til å bygge i Norge har de et krav til alle prosjekter om at de må være lønnsomme før de setter igang.
- Her har de ankommet Stordbase: Gigant-moduler til verdens første flytende vindpark
Fryktelig gøy
En som er hakket mer entusiastisk er tidligere Statoil-ansatt Finn Gunnar Nielsen. Og det har han god grunn til å være. Hywind er tross alt et prosjekt han jobba med fra den første ideen helt fram til i fjor da han gikk fra Statoil til Universitetet i Bergen der han nå er professor på Geofysisk institutt.
Han synes det er fryktelig gøy å se at det nå blir noe av Hywind.
– Vi ble møtt med hoderisting da vi først presenterte ideen i Europa. De synes vi var sprø. Og det har vært mange ganger opp igjennom Hywinds historie der vi har vært veldig heldige, sier han til tu.no.
Les mer om alt som måtte klaffe for at Hywind skulle bli en realitet til helgen.
Men også han skulle gjerne sett at Søviknes ikke behøvde å dra helt til Skottland for å åpen den første flytende havvind-parken i verden.
– Det er klart at vi trenger en havvindpark på norsk sokkel, sier han til tu.no.
Han vet hvordan det er å komme med en idé, et konsept, til og med en modell og forsøke å selge det.
– Selvfølgelig trenger vi et hjemmemarked
– Hele den maritime næringen som skal finne de nye gode løsningene trenger et hjemmemarked. Det hjelper ikke å komme ut på det internasjonale markedet med en ide du aldri har fått prøvd ut.
Han forteller at når de har diskutert dette med politikerne og de olje- og energiministerne som har vært innom oppover, så svarer de alltid at det ikke gir noe mening å bygge havvind fordi strømmen i Norge er så billig.
– Men at de ikke kan se det som et industriutviklingsprosjekt, det skjønner jeg ikke, sier han til tu.no.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Regjeringen med olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) har tidligere fått påpakning fra nasjonal talsperson og stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rasmus Hansson, for å ikke levere en nasjonal strategi for havvind slik Stortinget har bedt om. Men ved lansering av Statsbudsjettet i forrige uke kom også strategien.
Her ser de ut til å absolutt se muligheten for industriutvikling, men er totalt uenige med Finn G. Nielsen i både potensiale og framgangsmåte. I strategien står det at regjeringen mener det er urealistisk med vindkraft til havs i norsk havområde på «kort til mellomlang sikt». Og i motsetning til Nielsen mener de erfaringene viser at det går helt fint å være med i utviklingen av næringen uten å ha et hjemmemarked.
Statoil er veldig fornøyde med de subsidiene som Skottland har levert. Men er positive til at regjeringen nå har levert en strategi.
– Vi skjønner hvor de kommer fra. Vi har ikke det samme opplagte behovet for mer fornybar kraft i Norge, sier Irene Rummelhoff.
- Se den første dronevideoen: Verdens første, flytende vindpark
– Jobber aktivt med neste skritt
Tidligere har Statoil vært tydelige på at den støtten som ligger inne via Enova ikke er nok og har etterlyst ytterligere intensiver fra staten. Men Elin A. Isaksen, pressekontakt for nye energiløsninger i Statoil, mener det er veldig positivt at de ønsker å legge til rette for kommersiell aktivitet innen fornybar energi i norske havområder.
– Vi synes det er veldig postivt at de skal klargjøre innen utgangen av året hvilke områder som kan være aktuelt å åpne for konsesjonssøknader.
Hun sier at de jobber aktivt med å vurdere hva som kan være et naturlig neste prosjekt for flytende havvind.
– Dette er ingen strategi
I motsetning til Statoil legger ikke Norsk Vindkraftforening eller Miljøstiftelsen Zero noe i mellom i sin omtale av den strategien som regjeringen har lagt fram.
– Regjeringen leverer jo ingen strategi for norsk havvind – det står ingenting nytt om hvordan man skal øke norske leveranser til havvindmarkedet i Nordsjøen og verden for øvrig. Regjeringen er opptatt av å understreke at de ikke har troen på havvind i Norge, sier Daniel Jørgen Willoch, policyansvarlig i foreningen, til tu.no.
Han mener at med den kompetansen som ligger i norsk industri og næringsliv, burde vi i Norge tørre å sette oss noen mål for markedsandeler, og satse på at selskaper i den petromaritime klyngen kan skape store verdier i et havvindmarked i enorm vekst. Og han er ikke i tvil om hva som bør gjøres.
– Mange peker på en norsk demonstratorpark som et naturlig første steg, og det tror jeg er fornuftig. Jeg har snakket med flere selskaper som åpenbart besitter relevant kompetanse og teknologi, men som ikke får innpass i havvindmarkedet fordi de ikke kan vise til en historie med relevante leveranser, påpeker han.
- (TU Ekstra) Dette kan være løsningen: Ingen har funnet gangbar teknologi for vindturbiner på 40-100 meters dyp
Vil ikke lykkes
- Nå kan de endelig bli solgt: Norske Hercules-fly har stått lagret og til salgs i USA i ni år
Voksende marked i resten av verden
For det er ingen tvil om at det er et voksende marked der.
– I dag står norske leverandører for om lag 5 prosent av offshore vindkontrakter i Europa, sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør i Eksportkreditt Norge til tu.no.
Det tilsvarer mellom 4,5 og 5,3 milliarder i omsetning og eksport. Men ifølge beregninger gjort av analysebyrået Impello, har et av Norges ledende forskningsmiljø gjort nyvinninger som vil kunne gi en verdiskapning på hele 50 milliarder kroner i løpet av de neste 13 årene. Men det forutsetter selvfølgelig at innovasjonene blir benyttet på noen av de vindparkene som er planlagt i Europa fram til 2030.
Her kan du se når rotorbladene ankom Stord. Det gir et inntrykk av størrelsene vi snakker om:
