Hun husker det fremdeles som om det skulle vært i går. Den korte bilturen fra prosjektkontoret på Lysaker til Fagerstrandveien på Strand. Turen opp den gamle steintrappen. Hvor nedslått hun følte seg da hun banket på den grønne glassdøren, og samtalen rundt det store spisebordet. Hun husker fortvilelsen i øynene på de to som fikk beskjeden som skulle endre store deler av livene deres, og følelsen av å være den som overbrakte den.
– Det er ikke vanlig at man som prosjektleder drar hjem til folk med beskjed om at hjemmet deres må rives, men i dette tilfellet ville alt annet vært feil siden de kort tid i forveien hadde fått beskjed om at hjemmet deres skulle stå, sier Grete Tvedt.
I fire år var hun leder for den omstridte utbyggingen av E18 Vestkorridoren. Et prosjekt som ønskes velkommen av mange, men som hates av andre. Et prosjekt det allerede i 2013 var stortingsflertall for å sette i gang med, men som er blitt endret gang på gang, og som igjen er i ilden i de nåværende forhandlingene om Oslopakke 3.
Den dagen Tvedt måtte dra hjem til Inger Frogg Jørgensen og ektemannen Pål Herman Christiansen i Fagerstrandveien 5, har limt seg fast i hukommelsen hennes. Og selv i dag, når hun har sluttet i jobben som prosjektleder for E18, klarer hun ikke å glemme følelsen av å overlevere husets dødsbudskap.
Vil ha firefelts vei på hele hovedstrekningen mellom Porsgrunn og Grimstad
Oslopakke 3
Besøket i Fagerstrandveien 5 skjedde i oktober 2016. Tre uker tidligere hadde en optimistisk Frogg Jørgensen stilt opp i lokalavisen Budstikka, etter å ha fått beskjed om at huset deres ikke ville rammes av det enorme veiprosjektet.
Så kom resultatene av Oslopakke 3.
Plutselig snudde alt. I et kompromiss hadde politikerne bestemt seg for å redusere veiprosjektet. Den opprinnelige planen om å bygge ut fra Lysaker til Ramstadsletta ble endret til et mindre prosjekt hvor de bare skulle bygge fra Lysaker til Strand. Resultatet av endringene førte til en merkostnad på 200 millioner kroner og til at flere hus måtte rives, deriblant den gamle trevillaen i Fagerstrandveien 5.
Men huset er ikke revet.
På steintrappen sitter Inger Frogg Jørgensen akkurat som hun gjorde da telefonen ringte for fire år siden. Men for henne er minnene noe helt annet enn Tvedt sine.
– Jeg husker telefonen jeg fikk på morgenen. Mannen i den andre enden presenterte seg, han fortalte at han ringte fra Statens vegvesen, og at endringene i prosjektet førte til at huset vårt måtte rives. Han gikk rett på sak og avtalte et besøk kort tid senere. Jeg ble tatt helt på sengen, minnes hun.
Det var dette besøket Tvedt var med på. I motsetning til Tvedt husker ikke Frogg Jørgensen noe særlig fra møtet.
– Jeg var i sjokk over beskjeden og tenkte på barna våre, dette er jo barndomshjemmet deres, og på følgene det ville få for oss og familien vår. Men hva som ble sagt i møtet, det har jeg ingen erindring om, sier hun.
Ektemannen har derimot klare minner fra samtalen.
– De sa vi måtte være ute av huset før årsskiftet 2018/2019 og forklarte hvordan man går frem når eiendom skal løses inn. Jeg prøvde å konsentrere meg og å få med meg alt det praktiske de snakket om, men det var ekstremt mye å ta inn på en gang, sier han.
Selv om ekteparet ikke fikk beskjeden om at huset skulle rives før i oktober, hadde forhandlingene om Oslopakke 3 vært ferdige i juni samme år.
– Det betyr jo at Vegvesenet visste dette da Inger stod frem i Budstikka tre uker tidligere. De hadde vært klare over planene lenge uten å si noe til oss. Vi følte oss rett og slett lurt, og var svært skuffet over Statens vegvesen, sier Christiansen.
Fire år med venting
Bak den gamle trevillaen, i det idylliske nabolaget på sørsiden av E18, høres en jevn dur fra bilene som kjører forbi. Lydene er en konstant påminnelse om at de fremdeles lever i uvisshet om hva som kommer til å skje med hjemmet deres.
– I fire år har vi ventet på svar om hva som skjer med huset. Vi venter fremdeles, men vi har mistet kampånden vi hadde i starten. Vi har på en måte resignert, vi er så lei av å leve i limbo, sier Christiansen.
Og nå er de tilbake der de var i oktober 2016.
Tidlig i mars fikk samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) Oslo og Viken til å gjenoppta forhandlingene om E18 vest for Oslo i forbindelse med ny Oslopakke 3. Men fremgangen i forhandlingene har vært liten.
I april trakk staten seg ut av forhandlingene, og selv om møtene og diskusjonene har fortsatt siden da, har ikke Viken og Oslo kommet til enighet. I starten av juni stemte imidlertid stortingsgruppen til Arbeiderpartiet i Oslo over prosjektet og fikk stort flertall. Det førte til stortingsflertall 18. juni.
På tross av stor motstand fra Oslobyrådet og Miljøpartiet De Grønne er derfor Stortinget nå klare for å starte forhandlinger direkte med Viken uten innblanding fra byrådet. Første forhandlingsmøte er satt opp førstkommende torsdag.
Får ikke være med
– Det er helt feil at vi sitter her midt i området det forhandles om uten at vi får ta del i forhandlingene, sier Lisbeth Hammer Krog (H).
Bærums ordfører sitter ved et stort møtebord i det hvite rådhuset i Sandvika. Utenfor vinduene farer bilene forbi på E18 denne formiddagen. Om få timer vil den være dekket av saktegående kø.
Hun er frustrert over måten E18 forhandles på. Over at det kun er fylkeskommunen Viken og Oslo kommune som får være med å forhandle om veien som i all hovedsak strekker seg gjennom hennes kommune.
– Jeg har kjempet for Bærums tilstedeværelse. Resultatet, etter flere år med arbeid, er at vi har blitt en part i byvekstforhandlingene. Men vi har gang på gang opplevd at vi sitter i møter i byvekstsammenheng, og når Oslopakke 3-forhandlingene fortsetter, må vi ut på gangen. Det er ekstremt frustrerende når det forhandles om noe som skal bygges i vår kommune, sier hun.
Forhandlingene om prosjektet har hele veien foregått gjennom Oslopakke 3, som er den overordnede planen for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i og rundt Oslo. Avtalepartene er staten, Oslo kommune og Viken fylke. Til tross for at prosjektet skal gå gjennom Bærum har kommunen ingen forhandlingsrett.
Hammer Krog forteller at Viken for en tid siden kom med krav til hva som måtte endres om de skulle gå med på Europaveiutbyggingen. Hun sier Bærum svarte på alle punkter. Men like fullt er det fremdeles ingen enighet om prosjektet.
Rammer Fornebu
Noe av det ordføreren frykter mest er at forhandlingene rett og slett skal settes på pause.
– Bryter forhandlingene er dette dramatisk for flere store prosjekter enn E18, sier hun.
En del av prosjektet E18 Vestkorridoren er nemlig å bygge en ny vei ut til Fornebu, en såkalt vestre lenke. Denne veien er forutsetningen for videre utvikling av den populære halvøya. Innunder samme utbygging ligger også den lenge planlagte Fornebubanen.
.jpg)
– Om E18 ikke bygges ut vil med andre ord all utbygging på Fornebu måtte stoppe helt opp, både boliger, næringslokaler og Fornebubanen, sier Hammer Krog.
Hun frykter at mange ikke forstår sammenhengen mellom prosjektene.
Det samme frykter samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). I april var han så oppgitt over manglende fremgang i forhandlingene at han trakk staten ut og ba Oslo og Viken komme til en felles enighet.
– Vi hadde lagt frem mange konstruktive forslag til hvordan de kunne komme til enighet, vi kom med forslag til en ny kollektivstasjon på Lysaker og med en rekke tilpasninger i tråd med det begge parter ba om, men uansett hva vi gjorde kom de aldri til noen enighet. Det er utrolig leit, sier han.
Hareide understreker at det er dårlig gjort, både overfor velgerne og de som berøres av veiprosjektet at politikerne aldri kommer til enighet.
– Uansett om man er fylkespolitiker eller sitter i regjering bør man ta ansvar for beslutninger som er tatt tidligere, sier han.
Tomt i pengesekken
I likhet med Vegvesenets anbefalinger som kom i 2017, mener Hareide det er en forutsetning at veien bygges helt til Ramstadsletta. Om det skjer, vil huset i Fagerstrandveien 5 kunne bli stående, og dersom veien blir bygget i tunnel vil den støyende bilveien på andre siden av støyskjermen skiftes ut med en rolig sykkelvei. Det vil også føre til at naboene i Fagerstrandveien 9 vil beholde både hus og hage.
– Dersom de faller tilbake på den gamle Oslopakke 3-løsningen vil huset vårt, som i dag har en stor, flott hage, ligge på et stup, sier Ingrid K. Havig som bor i den store, grå trevillaen noen hus bortenfor Frogg Jørgensen og Christiansen.
Siden huset i utgangspunktet ikke skal rives har hun og ektemannen fortsatt med normalt vedlikehold som vanlig, men de avventer den kommende beslutningen om prosjektet før de skifter ut taket, som er neste punkt på oppussingslisten.
– Vi prøver å leve som normalt, men det er ikke lett. Huset, som er hele vår arv, er helt uomsettelig frem til avgjørelsen for E18 er tatt, sier hun.
Det samme gjelder den enorme næringseiendommen på Ramstadsletta, knappe fire kilometer unna, på nordsiden av E18. Der det tidligere bugnet av tulipaner i de enorme drivhusene står nå store deler av lokalene tomme. Styreleder for Ramstadsletta Eiendom AS, Bjørn Stordrange, forteller at enda en kontrakt nylig ble sagt opp.
– Sånn som det er nå får vi kun midlertidige brukstillatelser på ett til to år av gangen. For mange leietakere begrenser det interessen. Store verdier står bundet opp uten at vi har noen muligheter til å verken selge eller utnytte dem for det de er verdt, sier han.
I 2017 og 2018 startet staten innløsingen av flere eiendommer langs E18, så flere av husene på Ramstadsletta er fraflyttet for lengst. Stordrange var midt i gode forhandlinger med Vegvesenet da det plutselig var tomt i pengesekken.
Fra hundre til to
Da Stortinget bestemte seg for å ikke bevilge penger til videre innløsing av eiendommer langs E18 høsten 2018, sa det stopp også for Grete Tvedt.
Fra å ha jobbet i en prosjektorganisasjon med over 100 medarbeidere hos Statens vegvesen satt hun plutselig igjen på det 1350 kvadratmeter store prosjektkontoret på Lysaker med bare en kollega, Ian Markey.
– På det tidspunktet hadde vi kommet så langt at vi forventet kontinuerlig arbeid. Da det ikke kom penger i forslag til statsbudsjettet i oktober 2018, tok jeg kontakt med prosjekteier og spurte om jeg skulle stoppe prosjektet. Men fikk beskjed om at de forventet å få midler til prosjektet i dialog med departementet, minnes hun.
I desember kom beskjeden om at prosjektet måtte stoppes umiddelbart da vi ikke fikk midler neste år. Arbeidet med planleggingen måtte stoppes, og mer enn 100 personer måtte omplasseres.
– Det er jo bare å brette opp ermene og sette i gang, når du får en sånn beskjed. Det blir en form for krisehåndtering. Men det er jo ikke til å legge skjul på at det var ganske stusselig i april 2019 da Ian og jeg satt der på kontoret helt alene og trodde vi måtte belage oss på det lang tid fremover, sier hun.
Men så snudde lykken for E18, igjen. I revidert statsbudsjett samme år kom det likevel penger til prosjektet.
– Det er klart vi var glade, men det var en slitsom prosess å starte med å bygge opp en organisasjon som var helt borte på det tidspunktet. Selv om det var en veldig positiv melding å få, så var det helt klart en bismak på den, sier Tvedt.
De fleste internt fra Vegvesenet kom tilbake til prosjektet, men hos rådgiverne hadde mange startet med nye prosjekter.
Vitne: – Høyere hastighet enn vanlig
Et grønt prosjekt
I løpet av høsten 2019 ble det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av planene. Så kom det nye året med nye forhandlinger om Oslopakke 3. Viken trakk tilbake lånegarantien som ble gitt av Akershus i 2018 og en ny runde med uenigheter startet. Tvedt jobbet hardt frem mot forhandlingene, men nå hadde hun fått nok.
- mai 2020 sluttet Grete Tvedt som prosjektleder for E18 Vestkorridoren i Statens vegvesen.
– Det er helt klart at dette er en del av årsaken til at jeg sluttet. Det er slitsomt å lede et prosjekt som hele tiden drar ut i tid og der rammebetingelsene er uklare. Da jeg startet i jobben, så var byggestart anslått å være i 2018. Det var optimistisk, men jeg hadde tro på at vi skulle komme i gang med byggingen av veien.
Tvedt håper fremdeles E18 skal bygges ut. Om forhandlingene gjør at prosjektet stopper helt opp er det brukt over 1,6 milliarder kroner på planlegging, prosjektering og grunnerverv.
Hun mener Bærum bør få muligheten til den samme byutviklingen som Oslo har hatt etter at vegvesenet bygget Operatunnelen for E18.
– E18 er også et grønt prosjekt. Det fjerner biler, støy og luftforurensing fra dagen og fører trafikken i tunnel. I tillegg legges det opp til kollektivløsning begge veier og sammenhengende sykkelvei, noe vi ikke har i dag, sier hun.
Mens Tvedt har gått over til Sporveien, sitter hennes tidligere kollega, Ian Markey, igjen på prosjektkontoret på Lysaker. Han har ikke mistet troen på en ny E18.
– Vi fortsetter oppdraget, er i full prosjektering og jobber med utarbeidelse av kontraktene som vi håper å lyse ut snart, sier han.
Prosjektorganisasjonen er ikke så stor som han kunne ønsket, men han forteller at omtrent 70 årsverk jobber med prosjektet i dag og at ambisjonene er klare.
– Vi jobber mot full realisering av prosjektet, sier han.
Denne uken lyste Vegvesenet ut den først entreprisekontrakten som omfatter E18 Vestkorridoren.
Markey mener mange av de som er imot prosjektet rett og slett ikke forstår det.
– Det er ikke snakk om en monstermotorvei som skal sluse mange flere biler inn til byen, men om en ny vei som skal erstatte dagens lappeteppe av en Europavei og som vil gi langt bedre muligheter for både kollektivtrafikk og sykkel enn dagens løsning gjør, samt tettstedsutvikling, sier han.
Nå venter han bare på at politikerne i Oslo og Viken skal bli enige om løsningen.
– Jeg synes politikerne skylder alle involverte parter å komme med en avgjørelse nå, sier han.
Menneskelige tragedier
Det samme mener Lisbeth Hammer Krog. Ordføreren gremmes når hun tenker på belastningen de stadige utsettelsene påfører beboerne langs veien.
– Innbyggerne langs veien blir syke av dette. De er helt låst, de får ikke innløst boligene sine, de får ikke solgt og de kan ikke skyte inn masse penger i renovering av husene. Det er så mange menneskelige tragedier oppi dette, og da blir det helt feil at politikere i en annen kommune skal sitte og definere reguleringsmyndighetene i Bærum. Sånn skal vi ikke ha det, sier hun.
Både Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, som styrer Viken fylkeskommune argumenterer mot veien med påstander om økt bilkapasitet inn mot Oslo. Dette sier Hammer Krog rett og slett er feil.
– Det er ikke riktig. Vi har kommet med nye forslag til løsninger på E18 helt i tråd med det som er årsaken til at Viken trakk garantien. De eneste ekstra feltene inn mot Oslo blir et dedikert kollektivfelt og et sammenhengende sykkelfelt, sier hun.
Ordføreren mener de evigvarende E18-diskusjonene viser at man trenger en gjennomgang av hvordan norske samferdselsprosjekter skal bestemmes.
I Fagerstrandveien 5 har de to huseierne resignert. De lar seg ikke stresse av uvissheten på samme måte som tidligere.
– Selv om vi elsker huset vårt ville det på en måte vært en lettelse å få vite at det måtte rives nå, da kunne vi i det minste kommet oss videre, sier Pål Herman Christiansen.
De har sluttet å oppdatere seg daglig om endringene som skjer i prosjektet.
– Den siste beskjeden vi har fått er at vårt hus ikke skal berøres i det hele tatt. Vi er egentlig der vi var i starten av 2016, sier han.
Da motorveibruene ble bygget ble ikke veiene saltet. Nå spiser saltet seg inn i armeringen
