Forskere ved Georgia Institute of Technology har utviklet en ny type mikroroboter på størrelse med verdens minste maur som beveger seg med vibrasjoner fra ultralyd, fra piezoelektrisitet (elektrisitet generert fra to krystaller som presses sammen) eller fra små høyttalere. Det skriver instituttet i en pressemelding.
Målet er at svermer av disse mikrorobotene skal kunne jobbe sammen for å oppdage miljøforandringer, flytte materialer eller reparere skader på innsiden av menneskekroppen.
Se video av mikroroboten øverst i artikkelen.
3D-mikroprint
Fossil bæsj kan gi svar på hvorfor dinosaurene ble så store
Forskerne har utviklet en prototype som består av en piezoelektrisk innretning (akutator) som er limt på en polymer-kropp. Kroppen er 3D-printet ved hjelp av en laserteknikk kalt 2-fotopolymerisering (2PP). Ved denne teknikken vil laserstråler forårsake en reaksjon der fotosensitive stoffer polymeriseres og danner mikrosturkturer som kan brukes til blant annet medisinske formål.
Mikroroboten veier 5 mg, har en størrelse på 2 mm x 1,87 mm x 0,8 mm, og kan bevege seg med en hastighet opptil fire ganger kroppslengden per sekund, skriver forskerne i en artikkel publisert i Journal of Micromechanics and Microengineering.
I videoen beveger roboten seg ved at de fire små bena responderer på en vibrasjonsfrekvens på cirka 6,3 Hz fra et piezoelektrisk apparat. Men forskerne forklarer at med annen utforming, for eksempel ved å øke antall ben, kan man skreddersy hvilken frekvens roboten skal respondere på.
Ser på atferden til maur
I pressemeldingen fra instituttet forteller forskningslederen bak prosjektet, Azadeh Ansari, at de har lagd en slag lekeplass der mange mikroroboter kan bevege seg rundt mens forskerene lærer mer om hva de kan brukes til. Blant annet ønsker forskerne å utvikle roboter som kan svømme og hoppe.
– Vi ser på hvordan maur oppfører seg når de jobber sammen, og trekker lærdom ut av det som vi tenker at vi kan overføre til mikrorobotene, sier hun.
Men forskeren påpeker at det gjenstår mye arbeid med dem før de kan brukes i den virkelige verdenen, utenfor laboratoriet.
Vil gjøre kjøttproduksjon mer bærekraftig
