Det er ikke mye tvil om det: Også regjeringen mener klimatrusselen skaper behov for omstilling i norsk økonomi. Statsminister Erna Solberg sa at norsk næringsliv må være forberedt på en lavutslippsfremtid, da hun presenterte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft i fjor sommer.
Siden den gang har oljeprisen gått merkbart oppover – men ekspertutvalgets Connie Hedegaard ser ingen grunn til å avblåse behovet for omstilling.
– Det er farlig å satse på at oljeprisen er på topp igjen om to år, og at Paris-avtalen ikke blir til noe av, sa hun til Dagsavisen etter sommeren.
Enorme muligheter
Den gode nyheten er at overgangen til grønn vekst kan øke konkurransekraften for selskaper som evner å gripe sjansen. I grensesnittet mellom ny teknologi, digitalisering, nye markeder og fokus på bærekraft ligger det enorme muligheter.
Tesla og Elon Musk er et av de mest kjente eksemplene på en klar strategi for vekst tuftet på ideen om fossilfri transport. Men også her hjemme begynner vi å se eksempler på selskaper som lykkes med å vektlegge bærekraft.
Ifølge dn.no vokser nå bildelingstjenesten Nabobil i rakettfart, og er det mest kjente norske eksempelet på delingsøkonomi, ifølge forsker Dag Slettemeås ved Statens institutt for forbruksforskning.
Titusenvis av arbeidsplasser
Sirkulærøkonomi gir også store muligheter, noe avfalls- og gjenvinningsbransjen har sett på i sitt veikart laget som innspill til grønn konkurransekraft-utvalget.
Ifølge veikartet kan Norge skape 40.000 nye arbeidsplasser, redusere CO2-utslipp med omtrent 7 prosent og forbedre handelsbalansen med over 2 prosentpoeng ved å omstille til en ressursøkonomi.
En rekke andre bransjer har laget tilsvarende veikart som viser mulighetene i omstilling; blant annet eiendomssektoren, prosessindustri, grønn transport og skog- og trenæringen.
- De 11 ingeniørene fikk valget mellom å flytte eller miste jobben: Gikk for et tredje alternativ
Lær av andre, rydd opp i eget selskap
Hvordan kan vi så gripe disse mulighetene? En fornuftig rekkefølge kan være å følge grønn strategi-trappen utviklet av Per Espen Stoknes ved BI:
- Lær ute: Se hva andre gjør og lær av dem
- ”Husrengjøring”: Rydd hjemme ved å starte et grundig endringsarbeid. I eiendomssektorens veikart fokuseres det på etablering av miljøfyrtårn eller alternativt ISO 14001 som et del av dette arbeidet.
- Leverandørkrav: Setter krav til leverandører og samarbeidspartnere etter at vi har gjort vårt ryddearbeid. En mulighet er å gå fra kortsiktige til mer langsiktige vurderinger, slik Unilever har gjort. (lenke til min blogg- regnskapsmodeller). Eksempler fra vår hverdag kunne f. eks. være den kompetansen vi har bygget når det gjelder fornybar energi eller LCC og LCA. Vi ser nå heldigvis at denne typen tjenester etterspørres, og her går det offentlige nå foran.
- Egen drift: Legg den om i bærekraftig retning. Vi har valgt å miljøfyrtårn-sertifisere oss. Samtidig har vi over lang tid arbeidet med å gjennomgå alle våre tverrfaglige tjenester med et mål om at alt vi gjør har et bærekraftperspektiv, og at vi kan gjøre en alternativsvurdering knyttet til alle områder sammen med våre kunder og samarbeidspartnere.
- Velg riktige kunder: Jobb målrettet med produktporteføljen slik at du kan velge kunder og prosjekter med riktig potensial i forhold til å realisere grønn vekst og en mer bærekraftig fremtid.
- Se på forretningsmodellen din: Hvordan kan du legge den om i mer bærekraftig retning? Dette har Odd Olaf Schei fra Bellona og jeg oppsummert slik i vår masteroppgave med problemstilling; «Hvordan gå fra en tradisjonell til en mer bærekraftig forretningsmodell»:
- Ta ansvar for hele verdikjeder
- Design for bærekraft
- Kundesentrert verdiinnovasjon øker verdiskaping
- Gode kunderelasjoner og omdømmebygging skaper merkevare
- Kjernekompetansebegrepet endres
- Bærekraftig regnskapslovgivning
- Utnytt mulighetsrommet
De fleste av disse funnene har vi delt i form av innlegg på www.tu.no. Vi jobber videre med disse temaene i vår jobbhverdag i Bellona og Hjellnes Consult – og tar gjerne en prat hvis du er er interessert i mer informasjon knyttet til de enkelte funnene.
Mer på Twitter: Følg @mulighetsrommet
- De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin
