Artikkelen ble første gang publisert i 2020, og er oppdatert før sommertiden kommer i mars 2021.
Natt til søndag stiller vi klokka én time fram. Den natten blir en time kortere, og fra søndag av blir det senere lyst om morgenen, men også lysere ettermiddager og kvelder.
Europakommisjonen foreslo i 2018 å avvikle ordningen med sommer- og normaltid. Også EU-parlamentet gikk inn for dette, men nå har saken stoppet opp. Rådet har ikke vedtatt forslaget, og det er ikke klart om man vil jobbe videre med dette i EU, skriver regjeringen på sine nettsider.
– Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsminister Iselin Nybø.
LED-lys endret effekten av sommertid
Mange land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare energi. På engelsk heter det derfor «daylight saving time». Energisparing var også hovedargumentet da EU innførte dette som en følge av oljekrisen i 1973.
Men siden den gang har teknologien gått framover, og i 2012 ble glødepærer erstattet av LED-pærer i hele EU-området. LED-pærer bruker 90 prosent mindre energi enn glødepærer, og har gjort at belysning ikke lenger er en stor energifaktor.
I de gamle glødepærene gikk cirka 95 prosent av energien ut som varme til omgivelsene.
Industrien er ikke lenger avhengig av dagslys
Det er også andre grunner til at sommertid har mindre betydning for energibruken enn før:
- Før i tiden var deler av industrien avhengig av dagslys, og derfor stengt om natten. Slik er det ikke lenger.
- Besparelsene sommertiden ga innen belysning, ble oppveid av at folk varmet opp husene sine mer om morgenen.
- Miljøfordelene ble også oppveid av økt biltrafikk og forsøpling når folk fikk en time ekstra fritid i dagslys.
Ruster seg til kamp for EU-støtte til kjernekraft
Mer aircondition med sommertid
En rekke land har forsøkt å finne ut av energieffekten av sommertid:
I 2016 gjorde Bundestagen i Tyskland en gjennomgang av all tilgjengelig forskning på feltet. De fant at effekten på strømforbruket varierte fra -0.9 til 1 prosent i de forskjellige landene. For Tyskland ga sommertiden en besparelse på 0,8 prosent.
Mens det var liten effekt på oppvarming (-/+ 0,2 prosent), var effektene større på bruk av aircondition. Der så noen land en negativ effekt på opptil 9 prosent.
Bedre for solcelle-eiere
Det italienske nettselskapet Terna Group estimerte at Italia i 2013 sparte 544 gigawatt-timer på å ha sommertid. Det tilsvarer forbruket til 180.000 italienske familier og utgjorde 90 millioner euro. Terna Group anslo i 2011 at strømsparing som følge av sommertid kuttet mer enn 300.000 tonn CO2 i året i Italia.
Europakommisjonen vurderte spørsmålet både i 2007 og 2014. Konklusjonen var at energibesparelsene var relativt små, ca 0,5 prosent av det totale nasjonale strømforbruket.
I en tysk undersøkelse fra 2016 beregnet man for første gang hvordan sommertid påvirker husholdninger som produserer og selger strøm fra solceller. Undersøkelsen viste at sommertiden ga fem prosent bedre samsvar mellom når solcellene produserte strøm, og når tyskerne brukte strøm.
Altså vil sommertid bedre økonomien i å ha private solcelleanlegg.
Gassimporten fra Russland har gått opp: – Hallo, klarer vi ikke det engang?
