Tirsdag starter en historisk rettssak i Oslo tingrett: Staten Norge er saksøkt for brudd på Grunnloven i forbindelse med tildelingen av ti utvinningstillatelser i Barentshavet. Nå skal paragraf 112 forsøkes for retten for første gang.
Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som står bak søksmålet, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon.
Men hva handler egentlig denne rettssaken om? Hva er det som er så kontroversielt med akkurat disse ti lisensene i Barentshavet?
Teknisk Ukeblad forsøker i denne artikkelen – og flere påfølgende artikler – å holde deg oppdatert og informert om hvorfor saken er viktig, hva den handler om og hva som kan bli konsekvensene.
Bakgrunn: Tildeler kontroversielle lisenser i Barentshavet. Forbereder klimasøksmål mot Staten
Paris-avtalen, Barentshavet sørøst, håp og murring
2015: Det var nøyaktig 50 år siden den første konsesjonsrunden ble lyst ut på norsk sokkel. Og for første gang siden 1994 – på over 20 år – skulle splitter nye områder gjøres tilgjengelig for en tørstende oljeindustri.
Daværende olje- og energiminister Tord Lien – som fulgte opp sin forgjenger Ola Borten Moe – tildelte etter en lenger prosess ti nye lisenser til oljeselskapene i en omfattende konsesjonsrunde.
Det var historisk. Og det markerte et veiskille i norsk oljeindustri ved at det sørøstlige området i Barentshavet ble gjort tilgjengelig for utforskning av oljeindustrien.
Rundt to år etterpå – sommeren 2017 – boret Statoil de første brønnene fra tildelingen.
Resultatet var skuffende. Men industrien gir ikke opp i de nordligste og østligste havområdene på sokkelen. En rekke leteboringer venter framover, og håpet om å finne de store elefantene som vil gjøre Barentshavet til en levende petroleumsprovins, lever videre.
I mellomtiden har Norge ratifisert den ambisiøse klimaavtalen fra Paris der man lover å jobbe for å begrense temperaturøkningen til mellom 1,5 og 2 grader.
Det murret i norske miljøorganisasjoner da tildelingene i 23. konsesjonsrunde ble kjent. Var det slik Norge skulle oppfylle sine forpliktelser i avtalen – med tilrettelegging for å finne flere forurensende oljefelt, langt mot nord, som kanskje ikke er i drift før på 2030-tallet?
Med Greenpeace i spissen utviklet ideen seg om å saksøke staten. De har sondert mulighetene for å få med seg andre miljøorganisasjoner.
18. oktober 2016 bestemte Greenpeace og Natur og Ungdom seg for å gjennomføre søksmålet. Med seg som støttespillere har de Besteforeldrenes klimaaksjon.
På tirsdag starter klimadramaet i retten.
Store mengder olje og lang fartstid
Men hva er det som gjør at disse ti lisensene i Barentshavet er så forferdelige?
Det har vært oljevirksomhet i Barentshavet lenge: Det nærmer seg 40 år siden den første letebrønnen ble boret. 1980 var året, og allerede året etter ble det gjort et funn.
37 år etter første brønn ble boret, har det blitt utviklet to felt som har kommet i produksjon: Gassfeltet Snøhvit og oljefeltet Goliat.
Dessuten er det gjort flere funn som for øyeblikket holder på å ta form som nye oljeprosjekter – i all hovedsak Johan Castberg-feltet og Lundins Alta/Gohta-felt, samt oljeselskapet OMVs Wisting-prosjekt.
I tillegg: Oljedirektoratet, som anslår mengdene olje vi har på norsk sokkel, har doblet ressursgrunnlaget i Barentshavet. Dette betyr at nesten 65 prosent av ressursene som ikke er oppdaget på norsk sokkel, ligger her, om anslagene viser seg å være korrekte.
Det betyr enorme muligheter for oljeindustrien, og det betyr at funn og felt herfra vil kunne kompensere for nedgangen i petroleumsproduksjonen på norsk sokkel.
Men for Greenpeace og Natur og Ungdom var de ti nye utvinningstillatelsene det som fikk dem til å ta saken til domstolen.
På tross av at det kan bli en uutholdelig dyr affære for miljøorganisasjonene, mente de at tildelingene ville bryte med en bestemmelse i Grunnloven som aldri har vært prøvd for retten for.
Hør et lenger intervju med klimasøksmålets ansikt utad, Greenpeace-leder Truls Gulowsen i klippet under.
– Vi mener at tildelingene er et så stort overgrep mot framtidige generasjoners rett til et godt miljø og et godt klima, at det burde vært forbudt og at domstolene bør benytte sin mulighet til å erkjenne disse vedtakene som ugyldig, sier Gulowsen i intervjuet.
Gulowsen mener 23. konsesjonsrunde markerer et veiskille i norsk petroleumspolitikk.
– Dette er å ta proppen ut av badekaret Barentshavet. Det kan vi ikke finne oss i. Vi mener det er i strid med Grunnloven, sier han.
I lyd-intervjuet over kan du høre Gulowsen snakker mer om bakgrunnen for rettssaken, den økonomiske angsten som er forbundet med et eventuelt tap og hva han tror vil skje dersom de faktisk skulle vinne fram.
- Mer om 23. konsesjonsrunde: Denne gigantsøknaden er større enn Sverdrup-planene. Slik sikret Statoil seg sine nye områder i nord
Slik fungerer konsesjonsrundene
Men hva strides det egentlig om? Hva er 23. konsesjonsrunde?
Grovt sett kan du dele inn norsk sokkel i to avdelinger: Modne områder og umodne områder. I de modne områdene er det kjente forhold for myndigheter og oljeindustri: Geologien er kjent, det er bra infrastruktur og i det hele tatt relativt godt pløyd mark.
I disse modne områdene tildeles nytt areal hvert år. Dette kalles «tildeling i forhåndsdefinerte områder», eller TFO, på oljespråket.
I de umodne områdene tildeles areal gjennom nummererte konsesjonsrunder. Dette er snakk om områder man ikke har særlig kunnskap om.
Slik er den offisielle gangen:
- Oljeselskap inviteres av myndighetene til å nominere blokker de synes er interessante.
- Olje- og energidepartementet foreslår hvilke blokker som skal lyses ut.
- Blokkene blir sendt på offentlig høring.
- De aktuelle blokkene lyses ut
- Oljeselskapene søker på de områdene de synes er mest attraktive
- Olje- og energidepartementet tildeler lisensene
- Deretter kan planlegging og til slutt boring av prospektene starte
Da prosessen rundt den 23. konsesjonsrunden startet – under olje- og energiminister Ola Borten Moe – ble det klart at hovedsatsningen i denne konsesjonsrunden skulle være i den sørøstlige delen av Barentshavet.
Senere, i 2015, da Tord Lien (Frp) var olje- og energiminister, ble det for første gang siden 1994 delt ut nye, store områder i Barentshavet: Oljeselskapene fikk 40 blokker, fordelt over 10 utvinningstillatelser å boltre seg på.
Tre av lisensene var i Barentshavet sørøst.
Greenpeace og Natur og Ungdom mener at 23. konsesjonsrunde er ugyldig fordi konsekvensene av vedtaket samlet sett er så skadelige at de strider mot en materiell grense etter grunnlovens paragraf 112.
- Tord Lien vs Frederic Hauge: Oljeministeren mener Frederic Hauge gjør seg til talsmann for europeisk kullindustri
Miljøparagrafen i Grunnloven
Da er spørsmålet: Hva i all verden er Grunnlovens paragraf 112? Og kan man bryte den gjennom ordinære demokratiske prosesser, forankret i Stortinget?
Grunnlovens paragraf 112:
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.
Det er altså ovennevnte paragraf miljøorganisasjonene mener Staten brøt da de tildelte lisensene i Barentshavet.
– Utvinningstillatelsene er uforenlig med det ekstremt presserende behovet for å redusere verdens – og Norges – Co2-utslipp, heter det i saksøkernes sluttinnlegg.
De lister opp følgende punkter:
- Global oppvarming krever drastiske tiltak for å hindre katastrofer
- Norge må bidra, og har til nå ikke vært i nærheten av å nå sine utslippsmål
- Petroleumsindustrien er Norges klart største utslippsdriver og Norge er en stor petroleumseksportør
- De ti utvinningstillatelsene representerer første nyåpning på over 20 år.
- Tillatelsene bringer industrien og utvinningen lenger nord og øst enn noen gang
- Tillatelsene søker å opprettholde norsk petroleumsutvinning etter 2030, mens man allerede har funnet mer ressurser enn man kan forbrenne for å holde verden under en uakseptabel global oppvarming
- Utvinningstillatelsene er ødeleggende for det sårbare miljøet i området nær iskanten
- Områdene ved iskanten og polarfronten har en særegen og viktig økologi, som skiller seg fra andre områder med petroleumsvirksomhet
- Avstand til land og nærhet til is forsterker risikoen for alvorlige skadevirkninger
- Kunnskapen om skadevirkningene og skadebegrensningsmulighetene i dette området er mangelfull
- Hensynet til det sårbare miljøet førte til at både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt frarådet utdeling av flere av de aktuelle blokkene
Regjeringsadvokaten mener på sin side at vedtaket «truffet ved kongelig resolusjon av 10. juni 2016» er gyldig.
– Vedtaket er truffet med klar hjemmel i lov, etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser som fullt ut er i tråd med de krav grunnloven og annen lovgivning setter, heter det i Regjeringsadvokatens sluttinnlegg.
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som ikke ønsker en forhåndsprosedyre i media. Han viser til sluttinnlegget, som er offentlig og kan leses her.
Her er for øvrig saksøkernes sluttinnlegg.
Staten mener at miljøorganisasjonene har tolket paragraf 112 på en mer omfattende måte enn lovgiverne mente.
Rapport: 23. konsesjonsrunde bryter Grunnloven
Det er høyst usikkert om det vil være mulig for miljøorganisasjonene å vinne fram mot Staten i denne saken.
Likevel finnes det muligheter: En forskningsrapport som ble utarbeidet av professor for privatrett ved Universitetet i Oslo, Beate Sjåfjell, og Anita Halvorsen, professor ved University of Denver i fjor, slår fast at 23. konsesjonsrunde bryter med Grunnlovens paragraf 112.
– Dersom den norske staten, som varslet, tildeler utvinningslisenser for olje og gass i nye områder av Barentshavet ved den 23. konsesjonsrunden, vil dette være grunnlovsstridig.
– Den norske stat overholder ikke sin plikt etter internasjonal, europeisk og nasjonal rett om gjennomføring av en tilfredsstillende konsekvensutredning, hvor effekten på det lokale miljøet og betydningen for klima skal vurderes i lys av føre-var-prinsippet og prinsippet om solidaritet med fremtidige generasjoner. Dette er brudd på Grunnloven §112 annet ledd, ifølge rapporten.
Som nevnt: Saken starter tirsdag klokken 0900, og vil gå fram til torsdag 23. november. Det er foreløpig usikkert hvor lang tid det vil ta før en dom foreligger.
Teknisk Ukeblad følger opp klimarettssaken. Neste sak ut vil handle om konsekvensene dersom miljøorganisasjonene faktisk skulle vinne.
