I 2019 reduserte tyskerne sitt CO₂-utslipp med 6,3 prosent sammenlignet med 2018. Det ble sluppet ut 54 millioner tonn mindre CO₂-ekvivalenter. Det er den største reduksjonen i klimagassutslipp siden 2009.
Til forskjell fra 2009, var det ikke økonomiske nedgangstider som var den drivende årsaken til at utslippet ble redusert. Det er særlig energisektorens bidrag som gjør at utslippene blir redusert, selv om mer fornybar energi ikke er hele forklaringen.
Det er likevel et skår i gleden for den føderale miljøvernministeren Svenja Schulze: Bilene. Ministeren kaller dem «klimabeskyttelsens problembarn», skriver Handelsblatt.
Mer drivstofforbruk
Utslippene fra transportsektoren gikk nemlig noe opp i 2019 sammenlignet med 2018. Selv om det kommer flere biler med lavere utslipp på markedet, øker det totale antallet biler. Dermed slås reduksjon i utslipp fra eksosrøret i hjel av at folk kjører mer.
Økningen var ikke større enn 0,7 prosent, men dette bidrar til at det i praksis ikke har vært noen reduksjon i CO₂-utslippet fra transportsektoren i Tyskland siden 1990, ifølge avisen.
EUs klimakvotesystem gjør det dyrere å slippe ut CO₂ i industri- og energisektorene. I praksis betyr dette at det ofte er dyrere å produsere kraft i kullkraftverk enn i gasskraftverk.
Siden transportsektoren, unntatt luftfarten, ikke er en del av kvotesystemet, koster det ikke noe ekstra å slippe ut mer CO₂. Det eneste kravet er at bilene holder seg innenfor utslippskravene. Disse blir stadig strengere. Effekten ser likevel ut til å være at tyskerne kjører sine mer økonomiske biler mer. Drivstoffsalget økte 1,9 prosent.
Ønsker elbilkvote
Dirk Messner, lederen for det føderale miljødirektoratet UBA, tar derfor til orde for at Tyskland bør innføre en elbilkvote. 30 prosent av bilene som selges i landet bør være elbiler i 2025, mener han.
Miljøminister Schulze er positiv til dette, men ønsker også at det innføres lavere fartsgrenser som klimatiltak. En rapport fra UBA viser at CO₂-utslippet på autobahn kan reduseres med 5,4 millioner tonn dersom fartsgrensen settes til 100 kilometer i timen.
120 kilometer i timen vil også gi en reduksjon, men da en halvering til 2,6 millioner tonn. Settes den til 130 reduseres utslippet med 1,9 tonn.
Innføring av et krav om å selge 30 prosent elbiler i 2025 vil imidlertid koste store summer, skriver avisen Focus. Tyske myndigheter gir allerede ulike økonomiske insentiver for å lokke folk til å kjøpe elbiler og ladbare hybrider. I 2019 ble det solgt 109.000 ladbare biler i landet.
– Urealistisk
Bilmarkedsanalytiker Andreas Radics i Berylls Strategy Advisors sier til avisen at et krav om å selge 30 prosent elbiler er fullstendig urealistisk, og neppe vil være noe annet enn en repetisjon av Angela Merkels uttalte mål om å ha en million elbiler på veiene i Tyskland innen 2020 – et mål som er flyttet til 2022.
Det er ventet at virussituasjonen tar Tyskland inn i en resesjon, og at bilsalget vil gå kraftig ned fremover. Radics tror bilmarkedskræsjet Kina nå opplever kommer til å ramme hele industrien.
I tillegg forventes det at koronakrisen vil gi massiv nedgang i bilsalget i Vest-Europa. Bare i Tyskland er det ifølge en ny rapport fra Institute for Customer Insight ved universitetet i St. Gallen ventet at det vil selges en halv million færre biler i år enn i fjor.
Om dette skjer, vil bilsalget i Vest-Europa neppe nå 2019-nivåer før i 2030, ifølge rapporten.
I et slikt marked kan det dermed bli vanskelig å holde elbiltrøkket oppe. Det er allerede en kjent sak at for eksempel Volkswagen argumenterer for at de må selge sine dieselbiler for å finansiere utviklingen av elbiler.
Om Volkswagen selger færre biler blir det mindre penger i kassa, og mindre penger til produktutvikling.
