Sterke krefter vil bremse norsk oljeleting, men energibyrået IEAs Neil Atkinson er ikke i tvil om at etterspørselen etter norsk olje vil vedvare i mange år.
– Det er behov for olje fra hele verden. Norge er en betydelig produsent og vil forbli en viktig del av balansen, fordi Norge ikke bare er produsent, men også en stor eksportør, sier Atkinson til NTB.
Han presenterte Det internasjonale energibyråets (IEA) ferske rapport Oil 2017 i Oslo torsdag.
Vil øke
Hovedbildet i IEAs prognose for årene 2018–2022 er at etterspørselen etter olje vil øke stabilt i denne perioden, og at tilbudssiden vil slite med å holde følge.
Norge vil derfor være en viktig del av tilbudssiden i årene som kommer, ifølge Atkinson.
– Gitt Norges ressursgrunnlag, som fortsatt er betydelig, det teknologiske nivået og rammebetingelsene for investeringer, er det ingen grunn til at Norge ikke skal kunne fortsette å spille en viktig rolle for verdens oljeforsyning i mange år enda.
Det er først og fremst økt etterspørsel etter olje i Kina og India som driver etterspørselen opp fram mot 2022.
- Oljevirksomhet i Barentshavet: Nå venter flere tiår med leting, utbygging og krangling
Tilpasning
Den politiske oljediskusjonen i Norge er brennhet, ikke minst når det gjelder leting og utvinning i sårbare områder utenfor Lofoten og i Barentshavet. Både 23. og 24. konsesjonsrunde ble møtt med sterke reaksjoner.
I tillegg til uro for havmiljø og klima er det også et stort spørsmål rundt lønnsomheten av ny oljeutvinning i Norge.
Atkinson viser imidlertid til at Norge har en lang historie i Nordsjøen for å skape og opprettholde lønnsomhet.
– Det er ingen grunn til at ikke Norge skulle klare å tilpasse seg press på kostnader og lavere priser og fortsette å utvikle sine ressurser, sier oljeeksperten, som leder IEAs avdeling for oljeindustrien og oljemarkedet.
– Hvis noen for 20 år siden hadde sagt at Nordsjøen, altså Storbritannia og Norge sammen, fortsatt skulle produsere nesten tre millioner fat om dagen, ville de fleste trodd det var umulig. Men sånn er det. Produksjonen vil holde seg stabil også utover vår prognoseperiode, og nedgangen vil bli langt langsommere enn folk har trodd.
- Statoil slapp ut 3425 tonn kjemikalier over sju år: Så ble siktelsen rotet bort i posten
Økte priser?
Oljeprisen lå stabilt på omkring 100 dollar fatet i flere år før den plutselig falt som en stein i 2014. I fjor varierte prisen mellom 30 og 55 dollar, og de siste ukene har den igjen falt til omkring 50 dollar.
IEA vil nødig spå om oljeprisen, men et hovedpunkt i byråets fremskrivning er at dagens lave investeringsnivå kan få følger fram i tid.
– Konsekvensen av et potensielt strammere marked er at prisene antas å øke. Men i realiteten behøver vi nok ikke vente til 2021 eller 2022 før vi ser at prisene øker, fordi markedet ser framover og ser tilstrammingen som kommer, sier Atkinson.
– Det som derfor i praksis kan komme til å skje, er at investeringene blir trappet opp – selv om vi ikke kan slå det fast. Og vi vet ikke hvor det i så fall vil skje.
Hvis investeringene tar seg opp fra dagens nivå, vil det i så fall medføre at presset på prisene ikke blir så stort som ekspertene antar i dag.
- Gass i luftinntak, havarert nødgenerator og full nedstengning: Her er den tekniske historien bak milliard-strømbruddet på Goliat
