Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo har fått en fremtredende rolle i EUs store forskningsprogram innen hydrogenlagring – Nesshy.
Instituttet leder en av de fire arbeidsgruppene som tar for seg lagring i komplekse hydrider.
– Dette er et felt vi har arbeidet med i lang tid, og bekrefter vår ledende stilling innen dette arbeidet i Europa, sier professor Bjørn Hauback hos IFE.
60 millioner på fem år
Nesshy har en rammebevilgning på 7,5 millioner euro (ca. 60 millioner kroner) for femårsperioden 2006–2010. IFEs andel av denne potten ligger rundt 460.000 euro (ca. 3,7 millioner kroner).
– I tillegg spytter vi inn minst det samme beløpet fra egne midler, sier Hauback.
Alle de fremste forskningsmiljøene innen hydrogenlagring i Europa og USA deltar. I tillegg er en rekke bedrifter med industrielle interesser trukket inn som partnere.
Seks vektprosent
– Et av målene for vår del er å øke lagringsmediets effektivitet opp i seks vektprosent. I dag ligger vi rundt halvannen til to vektprosent, sier Hauback.
Det vil si at ut av en lagringstank på 100 kg skal det være mulig å hente ut 6 kg hydrogen. Det skal være nok til å få en elektrisk bil med hydrogenfyrte brenselceller til å kjøre 600 kilometer, tilsvarende strekningen Oslo-Trondheim pluss litt til.
I tillegg kommer en rekke andre krav, som for eksempel at temperaturen som skal til for å få lagringsmediet til å gi slipp på hydrogenet ikke skal være mer enn maksimalt 200 grader celsius. Sikkerhet og praktiske ordninger for å fylle eller bytte tank trenger også grundig behandling og forbedring.
