Tekst: Johs Ryskar, daglig leder, Ifea
Hovedmarkedet for norsk skipsutstyr er fremdeles verftene i Korea og Kina, og mye kan tyde på at eksporten vil øke i årene fremover.
Les: Skipsbro vant DNBs innovasjonspris på en million kroner
Spesialfartøy
Kina, Korea og Japan vil bygge over 90 prosent av verdensflåten frem til 2020, men Norge vil levere mer spesialiserte fartøy til petroleumsindustrien og andre høyteknologiske anvendelser.
Verftene i Norge har etter flere år med store satsinger på automatisering og opplæring av ansatte, økt lønnsomheten betydelig. Skipene har også blitt større.
Les: Ulsteins Arne Ove Rødstøl har gått fra linefiske til mester for brosystemer
Norge i teten
Den teknologiske kompleksiteten skyter fart og det er ingen tvil om at bransjen vil endre seg. I slike komplekse byggeprosjekter følger det med både teknologiske og finansielle risikomomenter. Vi kan lett forstå konsekvenser av for eksempel forsinkelser fra underleverandører.
Det er ikke tvil om at Norge på noen områder er fremst i verden på maritim teknologisk utvikling. Lavere effektforbruk, reduksjon av utslipp, reduserte vedlikeholdskostnader og minimale plassbehov er noen viktige faktorer når det gjelder design av fartøyer. Vi vet at internasjonal skipsfart i de nærmeste ti årene får en rekke reguleringer av utslipp av svovel, nitrogenoksider og klimagasser. Løsningen på utfordringene vil være teknologidrevet.
Les: NFAs ekspert innen Avanserte Fartøyer, Professor Asgeir J. Sørensen, tar pulsen på fagområdet
Paradigmeskifte
Noen av dagens fremdriftssystemer har eksempelvis direkte elektrisk forbindelse mellom generator og motor, noe som gir dieselelektriske fremdriftssystemer en ny og effektiv dimensjon. Kan vi kalle dette et paradigmeskifte innenfor elektrisk fremdrift av skip? De maritime kontrollsystemene spiller også en særdeles viktig rolle for at vi skal være «best i verden».
Dette er kun et lite eksempel på utviklingen som har skjedd innen maritime fremdriftssystemer.
Hvis et skip er ute på åpent hav i måneder og det har komplekse fremdriftssystemer som samarbeider med et svært avansert kontrollsystem, er det ikke er like enkelt å få tak i serviceingeniører når behovene dukker opp. Da er ingeniørutdanning med fagkombinasjonen elektro og automasjon et godt tilbud. Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr studier som i å utvikle, drifte og kontrollere elektro-automatisering med fokus på fagområdene: elkraft, elektronikk, automatisering og datastyring.
Les: Maritim mester fikk NFAs ærespris, Dr. Ing. Nils Albert Jenssen i Kongsberg Gruppen
Fremmer fremdriftssystemer
Norsk Industri og Ifea vil rette søkelyset på kompetanse innen maritime fremdriftssystemer, og sammen med noen av de store leverandørene vil vi planlegge og gjennomføre samlinger og konferanser for å få til nettverksbygging og kompetanseheving. Skal norsk skipsindustri lykkes, må vi konkurrere med de mest avanserte og teknologisk komplekse fartøyer som bygges i verden i dag.
