Norges Televisjon, Riks-TV og det digitale bakkenettet skulle sikre fjernsynssendinger til norske hus og hytter.
Vinnerne ble kabel- og satellittselskapene.
Les saken:
Digitalisert
«Alle» skjønte at de analoge fjernsynssignalene en gang måtte dø. Nullene og enerne måtte innhente også det mediet som i forgangen tid samlet det norske folk rundt én kanal i stua.
Mellom seks og sju av 10 husstander hadde allerede tatt i bruk andre alternativer.
Via en tallerken på taket eller kabel i veggen kom TV-signalene annetstedsfra enn mastene NRK og Televerket hadde satt opp.
Men resten måtte jo også kunne se fjernsyn. Politikerne bestemte seg for at dette skulle sikres gjennom å bygge et fulldekkende digitalt bakkenett over hele landet.
Valgets kvaler
Det første problemet oppsto da de av oss som inntil da hadde greid oss med en vanlig TV-antenne, nå måtte velge.
Én av tre som Riks-TV håpet å få, valgte i stedet satellitt- eller kabeltjenester. Naturlig nok. Ergo måtte kostnaden ved det nye digitale nettet deles på enda færre enn det gamle analoge.
Så blir noe som alle egentlig visste, nemlig at også det nye nettet har begrenset kapasitet, «oppdaget».
Ikke bare får de som velger Riks-TV færre muligheter enn de som velger satellitt, nå kommer også HD. Som betyr enda færre kanaler på samme båndbredde.
Båndbredde
Løsningen er enkel: Bruk større båndbredde. Men da kommer bredbåndsforkjemperne på banen. For de samme frekvenser digital-TV trenger, er de som kan brukes til datatrafikk.
Samtidig blir presset om at det ikke er riktig med kun én pakketilbyder i bakkenettet merkbart. Kravet om at båndbredden også må tilbys andre enn Riks-TV kommer.
Og når lite deles på to, blir det som kjent enda mindre.
Norges Televisjon er i trøbbel. TV2 hevdes å angre sitt sterke engasjement – og vil skilles ut i en egen og rimeligere TV-pakke. Som svekker Riks-TVs økonomi.
Snører igjen
Telenor har satset på flere hester og trenger derfor ikke putte mer penger inn i et politisk prestisjeprosjekt enn forretningslogikken tilsier.
Noe som kan bety at pengesekken snøres. NRK både vil og må. Men det kan bli dyrt om de står alene.
Det kan i ettertid være fristende å påpeke at det fantes langt billigere måter å distribuere fjernsynssignaler på til dem som ikke nås av satellitt enn å bygge et nytt landsdekkende digitalt fjernsynsnett.
Utkonkurrert
Redselen for de rene kommersielle signaldistributørene og lysten på å hjelpe de norske og «seriøse» etermediene ble i sin tid likevel for stor.
Bakkenettet ble løsningen for å sikre at «våre» kanaler – de vi ønsket skulle nå fram – fikk forrang til stua. Slik som i gamle dager.
Dessverre lyktes ikke politikerne i å vedta framtidens TV-marked. Nå får de i stedet et fullverdig sendenett i fanget, som kan være utkonkurrert før det kom skikkelig i drift.
