Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og statsminister Erna Solberg (H) legger fredag fram et revidert forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.
Det skjer etter at Stortinget i vår sendte det første forslaget i retur til Bakke-Jensen med åtte krav til forbedringer.
Statsråden mener nå han har svart ut kravene, og at planen kan bli vedtatt i Stortinget i høst.
16,5 milliarder
Den reviderte langtidsplanen legger, som i det opprinnelige forslaget i vår, opp til en budsjettøkning på to milliarder kroner i året over åtte år, med et realnivå som ligger 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i år.
I den nye planen har regjeringen tydeliggjort økonomien de første årene og tatt grep for å beskrive i klartekst hva som skjer de første fire årene. Tabeller skal forklare hvordan økte bevilgninger slår ut i årene 2021 til 2024, som er den første fireårsperioden.
Ett hovedkrav fra både forsvarsledelsen og opposisjonen har vært flere «folk på bakken». Men fra regjeringens side legges det ikke opp til noen opptrapping i antall, og budskapet er at dette er et budsjettspørsmål: Enten må man fylle på med mer penger eller ta bort noe annet i planen.
Det nye forslaget viser tydeligere hvor mye personell som kommer, hvor de settes inn og når de kommer.
Sjøforsvarets fartøyer
Den nye planen inneholder ingen store nysatsinger, men derimot flere detaljer om det som allerede ligger inne i planen.
Men regjeringen kommer med en avklaring når det gjelder Sjøforsvarets fremtidige fartøystruktur. Mens man i vår varslet at dette arbeidet skulle være sluttført fram mot 2024, slås det nå fast at et forslag til ny struktur skal leveres før 2022.
Også krav til effektivisering, både gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) og et eget effektiviseringsprogram i Forsvaret, vakte bekymring i opposisjonen.
Bakke-Jensen gir nå beskjed om hvilke felter han mener det skal være mulig å hente ut gevinst fra. Han peker på smartere innkjøp av materiell, mer «hyllevare», bedre utnyttelse av sivil teknologi og kostnadskutt på bygg og anlegg.
Korona og valuta
Den nye planen konkluderer med at Forsvaret har klart å holde seg operativt gjennom hele koronapandemien. Men virusutbruddet har hatt konsekvenser for budsjettene, både på pluss- og minussiden.
Mindre reising har gitt besparelser. Samtidig påløper til dels store kostnader for å opprettholde et strengt regime for smittevern blant vernepliktige og ansatte.
Samtidig har voldsomme valutasvingninger etter virusutbruddet gjort budsjettarbeidet krevende. På kort tid har endringer i kronekursen gitt seg utslag i alt fra 1,5 milliarder kroner i minus i april til ingen utslag i august, sammenlignet med opprinnelige prognoser.
Løft for Hæren
Forsvaret vil de neste årene preges av at store nyanskaffelser, som kampfly, redningshelikoptre og maritime patruljefly, skal fases inn.
I den reviderte planen opprettholdes målet om å øke antallet årsverk med 2.500 innen 2028, mens antallet vernepliktige økes med 3.700 fram til 2028.
Bakke-Jensen lover dessuten at det fra 2024 skal anskaffes helikoptre til spesialstyrkene, men at disse også skal kunne benyttes av Hæren.
Regjeringen varsler videre at Brigade Nord skal styrkes til å bli en mekanisert brigade med fire bataljoner, med tyngdepunkt i indre Troms.
Etter fremleggelsen blir det et forhandlingsløp i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hvis de økonomiske rammene skal utvides, blir forsvarsplanen dessuten et tema i budsjettforhandlingene mellom Frp og regjeringspartiene.
