Forsvarsdepartementet har inngått utviklingskontrakter med henholdsvis konsortiet Eurofighter og flyfabrikken Lockheed Martin.
Sistnevnte utvikler kampflyet F-35 Joint Strike Fighter. Ifølge kilder i flyindustrien, er samarbeidet som Lockheed Martin tilbyr land som skal skaffe nytt kampfly, basert på å få inn et knippe leverandører i starten.
Disse får så nyte godt av kontrakter om deler og system til de 3000 til 6000 flyene som er planlagt. Det er visstnok ikke snakk om konkrete gjenkjøp.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Så langt har ikke norske bedrifter fått Lockheed-kontrakter av betydning. Amerikanerne ser ut til å gi kontraktene til andre og "viktigere" partnere. Det er i så fall stikk motsatt av hva Eurofighter gjør, som allerede har plassert fire større kontrakter i Norge.
Disse er ikke avhengige av om Norge velger Eurofighter eller ikke. De er plassert i landet fordi norsk høyteknologisk industri etter konsortiets mening, leverer fullgode varer og tjenester.
Det kan se ut som om det ikke vil bli noen Lockheed-kontrakter på norsk industri i fremtiden heller, skal man dømme etter de signaler industrien har fått. Dermed blir Norge og landets høyteknologisk industri snytt ikke bare for oppdrag i mangemillionerklassen, men også for verdifull teknologisk utvikling og kompetanseoverføring.
Det samme er i ferd med å skje i Danmark og til dels i Nederland. Danskene har allerede protestert overfor sine myndigheter.
I Storbritannia har flyfaglige kretser nå anklaget Lockheed Martin og US Dept. of Defence for ikke å ville gjøre JSF-teknologien tilgjengelig for britiske selskap.
Underforstått hevder de at amerikansk industri meler sin egen kake, godt beskyttet av myndighetene.
JSF-prosjektet ventes dessuten å bli forsinket i minst et år på grunn av vektproblemer. Derfor øker også utviklingskostnaden.