Forsvarsdepartementet har inngått utviklingskontrakter med henholdsvis konsortiet Eurofighter og flyfabrikken Lockheed Martin.
Sistnevnte utvikler kampflyet F-35 Joint Strike Fighter. Ifølge kilder i flyindustrien, er samarbeidet som Lockheed Martin tilbyr land som skal skaffe nytt kampfly, basert på å få inn et knippe leverandører i starten.
Disse får så nyte godt av kontrakter om deler og system til de 3000 til 6000 flyene som er planlagt. Det er visstnok ikke snakk om konkrete gjenkjøp.
Så langt har ikke norske bedrifter fått Lockheed-kontrakter av betydning. Amerikanerne ser ut til å gi kontraktene til andre og "viktigere" partnere. Det er i så fall stikk motsatt av hva Eurofighter gjør, som allerede har plassert fire større kontrakter i Norge.
Disse er ikke avhengige av om Norge velger Eurofighter eller ikke. De er plassert i landet fordi norsk høyteknologisk industri etter konsortiets mening, leverer fullgode varer og tjenester.
Det kan se ut som om det ikke vil bli noen Lockheed-kontrakter på norsk industri i fremtiden heller, skal man dømme etter de signaler industrien har fått. Dermed blir Norge og landets høyteknologisk industri snytt ikke bare for oppdrag i mangemillionerklassen, men også for verdifull teknologisk utvikling og kompetanseoverføring.
Det samme er i ferd med å skje i Danmark og til dels i Nederland. Danskene har allerede protestert overfor sine myndigheter.
I Storbritannia har flyfaglige kretser nå anklaget Lockheed Martin og US Dept. of Defence for ikke å ville gjøre JSF-teknologien tilgjengelig for britiske selskap.
Underforstått hevder de at amerikansk industri meler sin egen kake, godt beskyttet av myndighetene.
JSF-prosjektet ventes dessuten å bli forsinket i minst et år på grunn av vektproblemer. Derfor øker også utviklingskostnaden.
