Kongsberg-luftvernet Nasams har siden 2005 beskyttet Det hvite hus i Washington D.C.
Nå skal luftvernet få en tilsvarende rolle i New Delhi og potensielt andre viktige steder i India.
Det rapporterer en rekke indiske medier og internasjonale forsvarstidsskrifter, uten at det hittil har kommet noen offisielle uttalelser verken fra myndigheter eller leverandører.
God referanse i Washington
Jane's refererer til anonyme forsvarskilder som opplyser at den indiske organisasjonen for forsvarsanskaffelser (DAC), som ledes av forsvarsminister Nirmala Sitharaman, i juli «i det stille» godkjente å kjøpe inn et ukjent antall Nasams-batterier («Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System»).
Avtalen skal være verdt så mye som en milliard dollar, altså i overkant av åtte milliarder kroner.
Dette vil imidlertid være en anskaffelse som går direkte mellom India og USA med Kongsbergs amerikanske partner Raytheon som leverandør. Det vil være en myndighet til myndighet-kontrakt gjennom US Foreign Military Sales (FMS)-programmet.
– Vi har også registrert det som skrives, men kan ikke kommentere det som eventuelt pågår av forhandlinger mellom India og USA. Generelt kan jeg si at vi opplever mye god oppmerksomhet rundt Nasams. Det at luftvernet nå har vært plassert i Washington D.C. i 13 år er utvilsomt fortsatt en meget god referanse, sier kommunikasjonssjef Kyrre Lohne i Kongsberg Defence & Aerospace til Teknisk Ukeblad.
Selv når Kongsberg er hovedleverandør, vil det alltid være deler av Nasams som selges med amerikansk godkjenning, blant annet Amraam-missilene (AIM-120).
Dette vil være første gang komplette Nasams-systemer selges som FMS, men Kongsberg vil uansett ha en rolle i en eventuell leveranse, om enn mindre enn dersom de var hovedleverandør.
14 nasjoner fra før
Den indiske avtalen kommer i kjølvannet av en meget suksessrik periode for Kongsberg og Raytheon. I juni ble de valgt som leverandør av langtrekkende missiler til US Navys såkalte LCS-skip og kommende fregatter.
I tillegg vurderer US Army å kjøpe det samme kryssermissilet, altså Naval Strike Missile (NSM), og bruke det til kystforsvar i Stillehavet. Den første testen på NSM i en slik rolle ble gjennomført for et par uker siden, da det bidro til å senke et skip under Rimpac-øvelsen ved Hawaii.
Når det gjelder Nasams, vant Kongsberg og Raytheon to nye eksportkontrakter i fjor høst, til henholdsvis Litauen og Indonesia. I tillegg har Australia offisielt annonsert at de planlegger å anskaffe Nasams, etter et nedvalg i det såkalte «Land 19 phase 7b»-prosjektet. Men det gjenstår forhandlinger direkte med Raytheon Australia og fortsatt en del testing før eventuell kontraktinngåelse, som er planlagt i 2019.
Komplette systemer er fra før kjøpt inn av Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile og Oman. I tillegg benytter Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen Nasams-komponenter.
.png){kind=logo}
Nasams er modulært bygget opp og består av utskytningsenheter, såkalte «launchere», med missiler, kommando- og kontrollstasjoner, aktive radarer og passive elektroptiske/infrarøde sensorer (EO/IR).
Luftvernet er i kontinuerlig utvikling med stadig mer sofistikerte missiler, sensorer og kontrollstasjoner. Siste generasjon debuterer hos den nye brukeren Indonesia.
- Kongsberg og Raytheon har samarbeidet i 50 år: Den amerikanske toppsjefen tror han kan selge 7000 Kongsberg-missiler
Også russisk luftvern
India har i årevis tronet øverst eller langt oppe på lister over verdens største våpenimportører, men pleier ikke å kjøpe alt utstyr i den samme butikken. Luftvern er ikke noe unntak, og India har planer om også å kjøpe fem S-400-systemer (SA-21 Growler) fra Russland.
Times of India skriver at dette blir blant temaene på et møte i september mellom nasjonenes forsvars- og utenriksministre og at India avventer kjøp av nye MH-60R Seahawk-helikoptre til de er forsikret om at luftvernkjøpet hos Russland ikke vil føre til amerikanske sanksjoner gjennom den såkalte «Countering America's Adversaries Through Sanctions Act» (CAATSA).
Ellers i luftforsvaret har India i stor grad holdt seg til russiske og franske fly. Men det har også vært flere store kjøp i USA. For eksempel var India tidlig med å ta i bruk Boeing P-8 Poseidon til ubåtjakt. Neste år skal India motta de første av til sammen 15 CH-47F transporthelikoptre og 22 AH-64E Apache angrepshelikoptre, også dette boeingmateriell.
En annen enorm anskaffelse dreier seg om nye kampfly. India har signalisert et behov for 100-150 énmotorsjagere. Her er det F-16 Block 70 fra amerikanske Lockheed Martin som står opp mot Jas-39E/F fra svenske Saab. Den nyeste versjonen av F-16 er nylig solgt til Bahrain og Slovakia.
- Det haster å kvitte seg med russiske fly: Kjøper nye F-16 i stedet for Gripen
Tredje generasjon
Norge er i ferd med å ta i bruk det som i Forsvaret betegnes som Nasams III. Den første versjonen ble tatt i bruk med initiell operativ kapasitet av Norge i 1994, mens den første oppgraderingen til Nasams II var klar i 2007.
Tredje generasjon består blant annet av «High Mobility Launcher» (HML), ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et helt nytt kommunikasjonssystem.
I Nasams er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på ip-teknologi.
Tidligere måtte de enkelte Nasams-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det altså etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Det blir langt mer fleksibelt, der de enkelte komponentene kan plasseres hvor som helst i teigen.
