- Julegaven fra bedriften er altså å få sparken, sa jeg matt til prosjektleder Anne som lå i sofaen ved siden av meg.
- Hm. Jeg tror ikke du skal tenke så mye på akkurat det, sa hun.
- Hvorfor ikke? Vi har alle hørt fjortisdirektør Carl med høy og skjelvende røst beordre Andreas Ohm til å si meg opp. Unge Carl var riktignok kraftig animert på julebordet, men fulle folk klarer sjelden å holde sine meninger for seg selv. De sier det som det er, sa jeg.
- De sier ikke nødvendigvis alt, sa hun.
- Nei, det kan være. Men alkoholen fjerner sløret av høflighet, taktfullhet og sosial intelligens, som gjør at vi holder enkelte ting for oss selv.
- Det er sant. Men du blir ikke sagt opp, sa hun.
- Jeg forstår ikke dette. Er dette et spill der jeg ikke kjenner spillereglene?
- Et spill er det vel ikke.
- Hvordan skal man ellers tolke Carls taktløse fylleopptreden? Hvorfor er jeg utpekt som hakkekylling?
- Bedriften kan ikke si deg opp. Du har ikke gjort noe som kvalifiserer for oppsigelse. Du har også ansiennitetsprinsippet på din side.
- Nettopp. Hva er poenget da?
- Du kan si at det gjør situasjonen verre for din venn Andreas.
- Så dette handler om Andreas' konflikt med Carl?
- Ja, du kan vel si det slik.
- Andreas skal altså straffes. Men hvorfor har han fått lederstillingen?
- Den har gitt ham ansvar. Dermed er han enklere å straffe. For eksempel ved å presse ham til å si opp en av vennene sine.
- Altså meg?
- Ja, men kun for å gjøre det så utrivelig for ham at han til slutt får nok og slutter. Slik prøver unge Carl å presse ham ut, sa hun.
