FEVIK: – Det er bare Siv Jensen som ikke er enig i den norske modellen. Men det kan være fordi hun ikke forstår den, sier Hans-Christian Gabrielsen, 2. nestleder i LO.
I forbindelse med prosessindustrikonferansen Prosin på Fevik denne uken, har LO og Tekna bestemt seg for sammen å komme med et utspill om norsk industri og norsk arbeidslivsmodell.
– Kan rakne
– Et trygt og godt arbeidsliv gjør oss mer produktive og innovative og bedre rustet for omstilling. Den norske modellen kjennetegnes av en skattefinansiert velferdsstat med offentlig finansierte velferdsgoder, lave inntektsforskjeller, høy arbeidsdeltagelse og tett samarbeid mellom arbeidslivets parter. Vi kan ikke ta bort ett av disse, og si at alt er som før, for da rakner det, sier Gabrielsen.
Dette er Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg enig i.
– Det som er unikt med industri i Norge, er at det er lagt opp til at alle kan bidra på alle nivåer. Det er ikke et klassisk hierarki, men flat struktur der ingeniørene kan spille på lag med operatørene - og ansatte kan spille på lag med ledelsen. Ideene kan komme fra begge sider, sier Randeberg til Teknisk Ukeblad.
– Kan ikke snakke med sjefen
Hun mener at det høye utdanningsnivået sammen med den norske modellen gir muligheter for innovasjon og teknologiutvikling. Slik kan norsk industri ligge ett hestehode foran resten av verden.
– I enkelte land så kan man ikke snakke med sjefen. I Norge er den største kilden til innovasjon bedriftens egne ansatte, sier Randeberg.
Blant annet peker hun på Eyde-nettverket, der samtlige ni bedrifter har utenlandske eiere – som velger fortsatt å være i Norge, på tross av at man er et høykostland.
– Samspillet i den norske arbeidslivsmodellen gir oss et konkurransefortrinn. Det er kompetanse på alle nivå, trepartsmodellen fungerer slik at det gis en flat struktur, noe som igjen gir respekt for andres kompetanse og deretter fører til økt innovasjon.
Styrelederen i Eyde: – Norske myndigheter har et schizofrent forhold til utenlandske eiere
– Kompetanse
Hans-Christian Gabrielsen er enig.
– Vi har kultur for medarbeiderdreven innovasjon, sier han.
Gabrielsen mener at det som er viktig i tiden som kommer, kan oppsummeres med ett ord.
– Kompetanse. Så enkelt er det. Politisk må det legges mer vekt på etter- og videreutdanning, og det må komme trygge og forutsigbare rammebetingelser, sier han.
Dette er Tekna-presidenten enig i. I tillegg må vi styrke kvaliteten på den høyere utdanningen og forskningen - og sørge for et tettere samarbeid mellom utdanning, forskning og næringsliv, sier hun.
Randeberg mener det er viktig at prosessindustrien kommer på dagsorden politisk.
– Rammebetingelser er viktig. Det må være forutsigbart og trygt, for eksempel med tanke på programmer for industrien, og for videre klyngetenkning. For en ingeniør i et lite firma, er det viktig å ha noen å spille ball sammen med, sier hun.
Bobler over av ideer
Ett av selskapene som forsøker å få innovasjonen, med bakgrunn i den norske modellen, inn i system, er kinesiskeide Elkem.
Senior Project Manager Jorunn Voje forteller Teknisk Ukeblad at de nylig har etablert et mottakersystem for gode ideer.
– Vi har hatt forslagskasser på verk i mange år, men har nå startet opp et mer formalisert system der alle ansatte kan sende inn sine ideer. Ideene blir lagt inn i en idedatabase og evaluert av et innovasjonsråd. Det bobler over av ideer, sier Voje.
Hun er relativt tilbakeholden med informasjon når Teknisk Ukeblad spør om det har kommet noe konkret ut av idédatabasen.
– Vi nærmer oss noe konkret, men jeg vil ikke gå inn i detaljer på hva dette er, sier hun.
Les også:
– Hvis vi blir belastet med klimaavgifter i Europa, vil land som ikke bryr seg ta over
