– Vi har ikke gjort noen investeringer i fornybar energi ennå, men vi har møtt mange bedrifter, sier Erik Sandersen i Incitia Ventures.
Ute etter avkastning
Han taler til en gruppe teknologer som er samlet på Felix Konferansesenter i Oslo for å møte Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet som rundhåndet deler ut 800 millioner kroner i støtte til tidevanns-, bølge- og vindkraft hvert år.
Møtet med kapitalmarkedet er derimot hardt og brutalt.
– Vi er ute etter avkastning, ikke å redde verden, fastslår Sandersen.
Kapitalkrevende innovasjon
Incitia krever en avkastning på 30 prosent i året.
– Det betyr at investeringens verdi må være 4-6 ganger kapitalbehovet, sier Sandersen, som selv er utdannet dataingeniør fra NTNU.
Utfordringen for venturefondene er at utviklingen av fornybare energiteknologier krever lang tid. Kundegrunnlaget er usikkert før man vet hva energiproduksjonen vil koste til slutt.
– Vi kan bidra til å bygge en business, men ikke så mye på teknologiutvikling. Da skal det i så fall være en veldig revolusjonerende teknologi, sier Sandersen.
Konservative kunder
Sluttkundene for kraftverk med fornybar energi er konservative energiselskaper med lange beslutningsprosesser. De ønsker teknologi som beviselig virker.
– Det gir lange testfaser, og årene går. Det tar veldig lang tid. Det blir en utfordring for oss som ønsker avkastning, sier Sandersen.
Til syvende og sist er det kostnaden per kilowattime som avgjør om en ny type kraftverk kan selges.
.png){kind=logo}
– Må ha regnestykket
– Det er mange som kommer til oss og ikke har noe godt regnestykke på det. Vi må se det bildet. Det holder ikke med håp og tro, sier Sandersen.
Mange selskaper kommer altfor tidlig til venturefondene for å be om penger, mener han. Teknologien bør være ferdig testet og påvist konkurransedyktig først, slik at man vet hva man skal fortelle kundene, sier Sandersen. Det støttes av en kollega i finansbransjen.
– Bruk alle offentlige penger dere kan for å minimere kapitalkravet, rådgir Arne Tonning fra Alliance Venture.
Tar over stafettpinnen
Det kreves mye penger før en teknologi blir butikk. Derfor burde Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet snakket mye mer med finansbransjen og venturekapitalistene, mener direktør Øyvind Isachsen i fornybarorganisasjonen Norwea.
– Det er synd vi skriver 2011 før de møtes, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Hvorfor det?
– Det offentlige må se at pengene må gires opp hvis man skal klare å få dette ut på markedet. De offentlige støtteordningene må sikre at også private investorer blir med på å støtte dette. Da kan dette bli noe. It takes money to get money, sier Isachsen.
Inntil 50 millioner
Incitia Ventures investerer typisk 10-50 millioner kroner per selskap, og har støttet 17 selskaper siden oppstarten i 2007. Men ingen fornybar energi.
– Mange selskaper i dette segmentet har mye større kapitalbehov, ofte et tresifret millionbeløp. Da trenger man flere investorer, sier Sandersen. – Et problem er at bransjen er så ung at det er vanskelig å skaffe kunder. Derfor vil selskapene bygge ut kraftverk selv. Det blir no-go for oss, det blir altfor dyrt.
Incitia Ventures sprang ut fra familieselskapet Selvaag Venture, og står blant annet bak farmasiselskapet Algeta som er mye omtalt om dagen etter et gjennombrudd med legemiddelet Alpharadin mot prostatakreft.
Teknologier går tapt
Han mener det ikke er nok med en god idé. Man må også vite hvordan man selger ideen, hvordan man utvikler selskapet og hvordan man sikrer seg offentlig og privat finansiering. Kort sagt, at man har et godt team.
– Dette er ofte mangelfullt. Noen flinke ingeniører med en patentsøknad er definitivt ikke tilstrekkelig, men sannsynligvis nødvendig, sier han.
