Det er flere hensyn som skal tas når man beregner og det kan gjøres på ulike vis.
– Det er mange måter et slikt tall kan beregnes på, og bedrifter som har mottatt støtte gir gjerne en positiv tilbakemelding til Innovasjon Norge. Hva ville skjedd uten støtten fra Innovasjon Norge? Det er det umulig å svare på, ifølge Andreassen.
Sunn skepsis
Sjeføkonom Andreassen synes derimot det er bra at Innovasjon Norge forsøker å måle resultatene av sitt arbeid.
– Jeg uttrykker bare en sunn skepsis til dette tallet. Hvis 250.000 kroner er riktig, er det et lavt beløp i forhold til den nytten samfunnet har av at folk er i arbeid. Men den viktigste oppgaven for Innovasjon Norge er å få nedlagt de bedriftene som ikke er lønnsomme, slik at arbeidskraften kan overføres til de kreative og gode bedriftene. De trenger ikke tilskudd fra Innovasjon Norge for å overleve.
I 2001 sikret Innovasjon Norge mellom 5.100 og 7.100 arbeidsplasser. At Innovasjon Norge ikke har ferskere tall til Teknisk Ukeblad, overrasker professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.
– Det kreves av institusjoner som Innovasjon Norge at de bidrar til offentliggjøring av sitt tallmateriale. Det har vi en sunn og god tradisjon for i Skandinavia. I store deler av Europa har de ikke hatt den samme tradisjonen. Det er en klar uting. Jeg håper derfor at Innovasjon Norge arbeider med å få et målbart system på plass.
Etterlyser ekstern evaluering
Ulltveit-Moe etterspør en ekstern evaluering av Innovasjon Norge.
– Alle typer bruk av offentlige midler må evalueres med jevne mellomrom av eksterne og nøytrale institusjoner. Så lenge man har Innovasjon Norge bør man sørge for at bruken av ressursene blir evaluert på best mulig måte.
