Joint Strike Fighter er karakterisert som et femtegenerasjons jagerfly. Generasjonene er en måte å kategorisere den utviklingen som begynte med jetflyene.
Samtidig
Jetmotoren ble oppfunnet av to personer så å si samtidig og helt uavhengig av hverandre. De sto på hver sin side under 2. verdenskrig.
Engelske Frank Whittle hadde prinsippene klare allerede i 1928, mens tyske Hans von Ohain begynte sin utvikling i 1935. Begge to var nok influert av den norske ingeniøren Jens William Ægidius Elling, som bygde den første gassturbinen allerede i 1903.
Tyskerne var flinkest til å utvikle jetjagere under krigen med sitt Messerschmitt Me 262. Britene på sin side bygde Gloster Meteor. Ingen av dem fikk særlig betydning for krigsforløpet, selv om tyskerne brukte Me 262 aktivt mot allierte bombefly på slutten av krigen.
Første generasjon
Første generasjons jetjagere er de som ble bygget under den andre verdenskrig og til og med Koreakrigen. De var enkelt bevæpnet og kunne ikke fly over lydens hastighet. I Norge hadde vi et stort antall jagerfly fordelt på tre typer førstegenerasjonsfly:
Vampire
Det første norske første generasjons jetfly var det engelskbygde de Havilland Vampire.
Utviklingen av dette flyet begynte i 1942 det ble benyttet trevirke i konstruksjonen, selv om flykroppen var i metall. Norge fikk sine første Vampire i 1948, og vi anskaffet til sammen 76 fly fordelt på to typer.
Thunderjet
Den andre jetjageren Norge anskaffet var amerikanske F-84 Thunderjet. I perioden fra 1952 til 1960, hvor disse flyene var i operativ tjeneste, fikk vi totalt 206 stykker som en del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet.
Denne perioden ble det bygd opp kompetanse i form av flygere og teknisk personell i Luftforsvaret.
North American F-86 Sabre
Med North American F-86 Sabre ble det bokstavelig talt mer fart i sakene. Dette flyet kunne fly nesten like fort som lyden og i perioden 1957 til 1966 overtok det etter Thunderjet-ene.
Til sammen hadde Norge 116 fly fordelt på to varianter.
.png){kind=logo}
Andre generasjon
Fra midten av 50-tallet og frem til 60-tallet skjedde det en stor teknisk utvikling, delvis basert på Koreakrigen hvor jetjagerne for første gang møttes til kamp.
Flyene brøt lydmuren, de fikk radar og kanonenes hovedrolle ble overtatt av styrte luft til luftraketter.
Lockheed F-104 Starfighter
Norge fikk Lockheed F-104 Starfighter i 1963. Et fly som fremfor noen ble berømt for hastighet.
Det kunne fly omtrent to ganger lydens hastighet og fikk tilnavnet ”bemannet missil”.
Til sammen opererte Luftforsvaret 45 Starfightere som etter hvert fikk et rykte på seg for å være temmelig lunefulle, og seks av dem falt ned.
Tredje generasjon
I perioden mellom 1960 til 1970 ble teknologien som hadde dukket opp tidligere raffinert videre, men nå ble manøvrerings-egenskaper og evne til å angripe bakkemål prioritert, ikke bare fart.
Erfaringene hadde vist at den gamle mann mot mann kampen ikke forsvant med styrte missiler. Flyelektronikken utviklet seg kraftig i denne perioden.
Northrop F-5 Freedom Fighter
I Norge fikk vi Northrop F-5 Freedom Fighter. I årene mellom 1967 til 2000 opererte vi til tider hele 108 frihetsjagere her i landet.
Med en maks hastighet på Mach 1,6 var det ikke like raskt som Starfighteren, men det var mye mer manøvrerbart og hadde bedre bevæpning.
Fjerde generasjon
Fjerde generasjon, som regnes fra rundt 1970 til 1990, fortsatte den utviklingen som allerede var i gang med å forbedre våpensystemer, flyelektronikk og å kunne operere i ulike kamproller, som avskjæringsjagere og til bombeoppdrag.
Selv om flyene var raske, ble manøvreringsegenskapene satt foran hastighet under utviklingen. Utviklingen av styringselektronikken, såkalt fly-by-wire, gjorde at designerne kunne optimalisere flyegenskapene til en slik grad at flyet nesten ville være umulig å fly uten hjelp av en datamaskin.
Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon
I Norge har vi siden slutten av 70-tallet kjøpt 72 Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon, som har vært ryggraden i Luftforsvaret.
Flyene er blitt kontinuerlig oppgradert og er i dag utstyrt med flyelektronikk som er mange hundre ganger kraftigere enn originalt. F-16 vil bli faset ut mellom 2016 og 2020.
Femte generasjon
Slutten av den kalde krigen medførte store reduksjoner i militære budsjetter og det bremset utviklingen av nye jagerfly. Overgangen til en femte generasjon gikk ikke så raskt som antatt, og utviklingen mellom 1990 og 2000 har bare blitt anerkjent som en halv generasjon.
Utviklingen har først og fremst gått videre på elektronikksiden, med innføringen av supercomputere, mer avanserte radiosystemer og begrensede stealthegenskaper. F-18 E/F Super Hornet, EF 2000 Typhoon og JAS Gripen er eksempler på fire og en halvgenerasjons kampfly.
Femte generasjon er jager- og multirollefly som kjennetegnes av både stealth og svært avansert elektronikk. Det er ikke mer enn et par år siden de første dukket opp i form av F-22 Raptor, mens F-35 Lightning II, som blir Norges neste kampfly, nettopp er satt i produksjon.
Les også:
Lenge til sjette generasjon
Strategisk direktør i Lockheed Martin, Keith O. Tucker, forteller at hver generasjon varer lenger enn den forrige.
Mens første generasjon varte i 10 år, strakk andre generasjon seg fem år lenger, tredje generasjon fløy i 20 år, mens fjerde generasjon har 30 år på baken når den nå fases ut.
– Det kreves så store teknologiske gjennombrudd for å komme til neste generasjon at det tar stadig flere år, sier han.
Og mens femte generasjon er i ferd med å ta av, jobbes det med neste generasjon. Det vil neppe skje før i 2035, tror Tucker.
– Det kreves mye ressurser for å komme dit, og hva som skal til er vanskelig å si. Er det ubemannet? Vi kan ta mannen ut av F-35 uten at det blir et sjettegenerasjons fly av den grunn. Kanskje Mach 3, eller multistealth som gjør flyet vanskelig å oppdage også akustisk, ikke bare på radar eller infrarødt, sier Tucker til Teknisk Ukeblad.
Avansert JSF
– Gripen er et meget kapabelt fly, men har for så vidt en gammel konstruksjon. Det som fremfor noe avgjør hvilken generasjon flyet havner i er avionikken og hvordan denne er integrert i flykroppen. Mange av sensorene på Gripen er femtegenerasjonsaktige, men det er ingen tvil om at JSF ligger foran på dette området, sier oberst Inge Kampenes i Luftforsvaret.
– En av de store fordelene med JSF er at man kommer til skudd før motstanderen og dermed øker sannsynligheten for at man får fullført oppdraget og overlever. Her spiller sensorintegrasjonen og stealth, det vil si egenskapene til å operere uoppdaget, inn.
JSF er bygget som et stealthfly, ved at konstruksjonen både sprer og absorberer radiobølger.
– Det har elektroniske motmidler som gjør at det kan forstyrre motstanderens radarsignaler, og sensorene er konstruert slik at det skal gjøre det vanskelig for andre fly å fange opp signalene som sendes. Flyet har lav varmeutstråling ved at eksosen fra motorene skjules og spres og er vanskelig å oppdage med IR-sensorer, sier Kampenes.
Les også: JSF-valget: – Grunn til bekymring
