Mo i Rana: Jernverket, sosialdemokrati og underskudd. De tre ordene hørte liksom sammen i etterkrigstiden. Helt til Arbeiderpartiets industriminister Finn Kristensen fikk nok og dro i håndbrekket. I 1988 besluttet regjeringen å dele opp og privatisere hele industrikonsernet til høylytte protester fra de ansattes organisasjoner. Det ble ikke mye applaus for industriministeren da han orientere bedriften om beslutningen.
Applausen var derimot øredøvende da han nylig holdt innlegg på en industrikonferanse i Mo i Rana. I dag er det ingen som beklager beslutningen fra 1988. Etter 15 år har byen omtrent like mange arbeidsplasser, men en statlig monolitt er blitt til 100 private bedrifter. Naturlig nok er jern og stål viktige produkter, men produktiviteten og spesialiseringen har utviklet seg voldsomt. Mange av de store bedriftene er ikke norske heller. De er kjøpt opp av utenlandske konserner som satser på industriutvikling i Mo.
Felleskap
De største bedriftene på den gamle jernverkstomta eier Mo Industripark i felleskap. Parkens oppgave er å drive infrastrukturen og levere tjenester til til bedriftene. Den sørger for kraftproduksjon og forsyning av kraft, vann og gass, driver tele- og posttjenester, vernetjenester, bygger og vedlikeholder veier og markedsfører parken.
- Vi utfører svært mange oppgaver for bedriftene i parken og vi gjør det billigere for hvert år. De fleste bedriftene her opplever fallende realpriser i sine markedet og er under et konstant press for å redusere kostnadene. Det må vi tilpasse oss, sier direktør Bjørn Bjørkmo i Mo Industripark.
Mange bedrifter hadde et tøft år i fjor med høy kronekurs og høye renter. Allikevel opplevde flere av verkstedbedriftene i industriparken god lønnsomhet. Disse bedriftene har utviklet seg fra å produsere for et svært lokalt marked til å konkurrere internasjonalt.
Industrien i Mo i Rana står nå for omtrent halvparten av industrieksporten fra hele Nordland fylke.
Flere bedrifter
Selv med 100 bedrifter i parken er ikke direktør Bjørn Bjørkmo fornøyd.
- Vi trenger flere ben og stå på i Mo og det betyr flere bedrifter. Nå er en kunnskapspark under bygging og målet er å trekke til seg langt flere kompetansebedrifter, sier han. Det er allerede tegnet intensjonsavtaler med flere selskaper som vil kunne bidra til å knytte tetter bånd mellom bedriftene i parken og utdanningsinstitusjoner utenfor.
Mange av de ingeniørene som jobber i industrikommunen har vært med siden Jernverket var nytt. Det betyr at det vil trengs et betydelig antall nye ingeniører etter hvert som disse går av for aldersgrensen. I industriparken jobber det nå 140 ingeniører og 70 sivilingeniører og det er behov for flere i mange av de nye kunnskapsbedriftene.
