Det kom som en bombe da regjeringen plutselig la frem et forslag der IA-avtalen ble skjøvet ut i det blå, og regningen for sykefravær skjøvet over på arbeidsgiverne.
Hos limprodusenten Dynea på Lillestrøm har diskusjonene gått høyt.
– Det føles veldig urettferdig for bedrifter som oss, som faktisk har fått det til på grunn av IA.
Regjeringen burde heller ha undersøkt hva som er årsaken til sykefraværet før de innfører en ny ordning, sier hovedvernombud Hassan Baazi.
De ansatte ville selv
Da Dynea ble med på IA-avtalen, lå sykefraværet rundt åtte prosent. I dag er målet 3,6 prosent.
– Det er et stramt mål. I fjor klarte vi 3,2 prosent, men da skal du ha litt flaks og helst ikke en heftig influensaepidemi, smiler HMS-kvalitetssjef Audhild Bø. Hun er overbevist om at Dynea ville hatt dobbelt så høyt fravær uten IA-avtalen.
Det var de ansatte selv som foreslo at prosessbedriften burde bli med på IA. Hovedgrunnen til suksessen er først og fremst dialog, tror Bø. Den som blir syk, må melde fra på en bestemt måte, her holder det ikke å sende SMS.
I tillegg skal lederen ta kontakt med den sykmeldte, og høre om det er noe jobben kan gjøre. Den ansatte kan være borte fra jobben åtte dager i strekk, før lege må kobles inn med sykmelding.
Individuelle samtaler
– Tredagersfraværet er borte. Nå er folk borte en dag eller to, før de kommer på jobb og prøver seg. Er formen for dårlig, kan de være borte noen dager til. Dermed tar den enkelte i større grad ansvar for egen helse. Hvis Regjeringen tar fra oss denne muligheten, er det et kjempetap, sier HMS-sjefen.
Ansatte som har høyere fravær enn måltallet, blir kalt inn til individuelle IA-samtaler. Her deltar nærmeste leder, en fra personalavdelingen og den ansatte selv.
– Målet er først og fremst å finne ut hva bedriften kan gjøre for at det skal være lettere å komme på jobb, sier Bø. Etter at IA-samtalene kom i stand, har sykefraværet gått jevnt og trutt nedover.
– Folk kan ha piggene ute første gang de skal til en slik samtale, men jeg tror alle kommer ut igjen med en positiv følelse, sier hun. Hovedvernombudet bekrefter dette.
– Vi har fra starten vært opptatt av å informere alle, slik at de vet hvorfor vi gjør dette, sier Baazi.
Mer kynisk
Dynea har gjennomført store omstillinger etter at IA-avtalen kom i gang. Blant annet ble fabrikken på Hurum lagt ned, produksjonen på Lillestrøm doblet, samtidig som antall ansatte gikk ned.
– Vi hadde et kjempeprosjekt der nesten alle var involvert. I en periode var det stort arbeidspress, og jeg må innrømme at jeg var spent på hvordan det ville gå. Men vi hadde ingen skader og ingen økning i sykefraværet, forteller HMS-sjefen.
Både hun og Baazi frykter hva som vil skje dersom IA-avtalen forsvinner.
– Jeg tror det vil føre til et mer kynisk arbeidsliv. Det vil bli dyrere å ansette folk som er kronisk syke, og dermed vil flere av disse forsvinne ut av arbeidslivet, mener Bø.
