Knappe fem minutter fra Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås (UMB) holdet er produksjonslokale på å ferdigstilles. En 230 kvadratmeter stor produksjonshall, med et helt spesielt ventilasjonsanlegg, og en stor vanntank gravd ned i bakken skal åpnes om få måneder.
Foreløpig er lokalet tomt, helt uten utstyr. Slik vil det fortsette å stå dersom det ikke bevilges mer pengestøtte til prosjektet.
Les også: For de mest fanatiske starter grill-prosessen klokka fem om morgenen
Mangler penger til utstyr
Den unike hallen, som gjør det mulig å studere overlevelse og vekst av sykdomsfremkallende bakterier i matproduksjon, blir den eneste av sin type i Europa. Her skal mat produseres, pakkes og lagres under realistiske forhold, og tiltak for å redusere bakteriesmitte studeres. Et eget rom i hallen vil også muliggjøre forsøk med nye vask- og desinfeksjonsmetoder.
Forskjellen fra en vanlig produksjonshall, er at maten i disse lokalene vil være tilsatt bakterier fra fareklasse tre, bakterier som kan gi dødelig utfall. Eksempel på fareklasse 3 bakterier er varianter av E.coli (EHEC) som kan gi nyresvikt med døden tilfølge.
– I Norge tar alle for gitt at maten er trygg. Det stemmer heldigvis som oftest, men det forekommer matbårne utbrudd og vi trenger å bygge kunnskap for å hindre fremtidige matskandaler, sier Helga Næs, forskningssjef og leder av etableringen av Patogen prosesshall hos Nofima.
Begrensninger
Etableringen av produksjonshallen er et samarbeid mellom Nofima, UMB, Veterinærinstituttet, Norges Veterinærhøyskole og Bioforsk.
– Vi er meget takknemlige for Norges forskningsråds bevilgning på nesten ni millioner kroner til etableringen av hallen. Dessverre mangler vi likevel penger til innkjøp av utstyr, sier Næs.
Uten det planlagte utstyret vil det være store begrensinger i forhold til hvilke type råvarer, produkter og prosesser man kan studere.
Sikkerhetstiltak
I 2006 ble 18 personer syke etter å ha spist spekepølse som inneholdt en sykdomsfremkallende variant av E. coli-bakterien. Et barn mistet livet som følge av det.
– Målet med den nye hallen er å forhindre at liknende tragedier skjer i framtiden. I høysikkerhetshallen skal forskere finne svaret på hvordan disse og andre sykdomsfremkallende bakterier oppfører seg, og dermed kunne studere forebyggende tiltak, forklarer Næs.
Fordi det jobbes med potensielt dødelige bakterier, har sikkerhet vært viktig under hele byggeprosessen.
– Hele anlegget har lavere trykk enn omgivelsene så bakterier ikke kan slippe ut. Inngang til anlegget foregår gjennom sluser. Alt vann fra hallen, uansett om det er vaskevann eller vann som har vært i direkte kontakt med bakteriene, vil gå rett ned i en stor tank under bakken. Så vil det sendes gjennom en trykkoker før det slippes ut på nettet. Det vil også være et meget avansert ventilasjonssystem her, sier Næs.
Avhenger av utstyret
Om forskerne skal komme i gang med forsking og finne ut av hva matindustrien kan gjøre for å unngå utbrudd av farlige bakterier, er produksjonshallen avhengig av drøyt fire millioner kroner til utstyr.
– Det er utstyret som bestemmer hva vi kan utføre, sier Næs.
For å prøve å få inn mer penger og utstyr har hun sendt ut en oppfordring til næringsmiddelbedrifter og leverandører om bidrag.
– Patogen Pilot Plant vil bli et flaggskip innen Mattrygghetsforskning nasjonalt og bidra til internasjonalt samarbeid. Vi ser frem til den offisielle åpningen til høsten hvor vi blandt annet vil invitere statsråd og bidragsytere. Vi håper da å kunne vise frem en velutstyrt Patogen prosesshall med utstyr til nytte for forskning, utdanning og industriens behov, sier Næs
Nortura positive
Hanne Steen, direktør for kvalitet og trygg mat i Nortura, er veldig positiv til den nye produksjonshallen.
– Vi synes det høres veldig spennende ut med et miljø som tilrettelegger for å gjøre ulik type testing med farlige patogener, sier hun.
Steen ser ikke bort fra at Nortura kan ønske å benytte seg av forsøksmulighetene i hallen i framtiden.
– God forskning krever gode fasiliteter. Dette er derfor en veldig framtidsrettet investering jeg har stor tro på, sier hun.
Spent på resultatene
Også Mattilsynet er positive til planene for produksjonshallen.
– Det er et stort behov for kunnskap om denne type bakterier, så vi i mattilsynet er spente på resultatene, sier seksjonssjef Nina Krefting Aas.
Aas synes det er ekstra spennende at produksjonshallen vil skille seg fra alle andre laboratorier som forsker på bakterier i mat i Europa.
– Det er veldig kjærkomment med mer kunnskap om forhold gjennom hele produksjonsprosessen. At Norge er i front på denne type forskning er spennende. Jeg gleder meg til å se resultatene, sier hun.
Les også:
Her er forskernes nye pengebinge
Teknikkene for å tilberede perfekt kaffe
