– Hva vil du bli husket for, Stoltenberg?

Jan Fredrik Meling er så langt fra stereotypi-bildet av en skipsreder du kan tenke deg. Ikke går han i bowlerhatt, stokk og dress som en Anders Jahre, og ikke holder han til under solfylte himmelstrøk og røyker sigar.

Han sitter heller ikke på et råflott kontor med svindyr husleie i en millionby.

Melings kontor er riktignok flott, med skipsgulv og eikepanel. Eidesvik Offshore har kontorer i Langevågen, et veikryss med landhandel og bensinstasjon, 600 innbyggere og utsikt til havet i Bømlo kommune.

Verdens navle

– Det er ikke akkurat verdens navle, innrømmer Jan Fredrik Meling, og tar oss smilende imot.

– Reiser krever litt planlegging, sier han og lovpriser fergen til fastlandet. Det gjør at flyplassen ved Haugesund bare er en time unna – om man rekker ferja.

Rederiet er bygget opp av to Eidesvik-brødre, som fortsatt har solide aksjeposter i det børsnoterte selskapet. Brødrene tjente gode penger på fiske på 80-tallet og begynte å investere iblant annet offshoreskip. Men det er ikke omfanget av flåten og markedsplassen internasjonalt som gjør Eidesvik Offshore et rederi noe utenom det vanlige.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Klart for tidenes største tunnelprosjekt i Norge

Store ord

Eidesvik har vært tidlig ute med ny teknologi og miljøtankegang. Sikkerhet for mannskapet er en selvfølge. Men at deres komfort også skal være det, er ikke like uttalt i alle rederier.

Eidesvik har egne punkter i sin forretningsplan og visjoner som pålegger alle ansatte å arbeide for en mer rettferdig og bedre verden. Og det er ikke bare tomme fraser.

Administrerende direktør Jan Fredrik Meling går ikke rundt og skryter av det.

– Det er vår plikt, sier han, og ser ikke ut til å være spesielt stolt av det en gang.

Det han imidlertid er stolt av, er rederiets evne til å være først ute med nye skipstyper, nye design og miljøtiltak.

I 1992 ble Eidesvik det første rederiet med et fartøy med 3D-seismikk. I 1996 ble verdens største forsyningsskip (PSV), Viking Lady, levert.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

Rederiet ville ikke bare forsyne offshore med utstyr, men også ta del i operasjoner. I 2001 begynte utviklingen av et brønnintervenssjonsskip (Light Well Intervention Vessel – LWIV).

Nei-direktoratet

Gassrevolusjonen begynte for rederiet i 2003. Etter harde basketak med Sjøfartsdirektoratet, ble første LNG-drevne skip, Viking Energy, satt i drift.

Det var ingen selvfølge. Direktoratet hadde ingen regler å følge når det gjaldt gassdrevne skip, og sa derfor tvert nei til alt. Det var tøffe tak for pionerene i Eidesvik. De stanget hodet i veggen i et forsøk på dialog med direktoratet i Oslo.

– Jobben deres er å si nei når det ikke står i reglen at det er lov, sier en forståelsesfull Meling. Så myke i kantene var ikke datidens ledelse i Eidesvik. De ga seg ikke og satte seg ned og skrev hele regelverket selv. DNV var først negative, men snudde og ble en støttespiller.

– Det gikk til slutt. Men det var takket være stå-på-viljen her huset, sier Meling Han hevder imidlertid at i dag ville Sjøfartsdirektoratet neppe vært så firkanta og bare satt seg på bakbeina og kjempet mot utviklingen.

Verdens beste direktorat

– Mitt inntrykk er at Olav Akselsen (den nye sjøfartsdirektøren fra nyttår, red. anm.) vil politisere direktoratet mer, sier Meling, og utdyper:

– Jeg tror han vil være med og styre og påvirke direktoratet i en miljøvennlig og proaktiv rolle. De skal ikke bare sitte stille og vente, tolke regler og si nei, men ta initiativ, håper Meling.

Eidesvik-sjefen er overbevist om at Norge innen fem år vil ha verdens beste sjøfartsdirektorat. Han lovpriser flyttingen til Haugesund høsten 2006.

– De som vil jobbe i direktoratet nå, er veldig interessert i faget og i jobben. da det lå i Oslo var det nok mange som bare fikk seg en jobb i hovedstaden. De manglet den genuine interesse for sjøfart, tror Meling.

LNG i skip har fortsatt ikke blitt vanlig, selv om Eidesvik nå har tre LNG-drevne supplyfartøy. Skipene er dyrere å bygge, men billigere i drift. Nå er det heller ikke noe problem å få tak i LNG. Distribusjonsnettet bygges ut og gass kan kjøres på tankbiler rett på kaia.

Meling har ikke forståelse for dem som argumenterer mot LNG fordi et ikke er godt nok utbygget distribusjonsnett.

– Da spør jeg dem: Hvor mange bensinstasjoner var det langs veiene før bilen kom?

Meling har flere retoriske poeng på lager. Miljøteknologi er ikke lønnsomt i utgangspunktet. Den kommer ikke som følge av etterspørsel.

Miljø og kostnader

– Miljø koster penger. Selv om vi alle sier at vi vil ta hensyn til miljøet, er det de prosjektene som har størst avkastning på kort sikt som kommer øverst på prioriteringslisten, poengtere Meling.

Alle som har som mål å tjene penger, vil derfor ikke prioritere miljø før de må.

Bortsett fra noen. Som Eidesvik Offshores eiere og styre, som har latt seg overbevise av Meling om at det kan være penger å hente – men ikke med en gang.

– Mitt styre har sagt at det er grenser for hvor mye vi kan bruke før vi får butikk. Men jeg vil ikke stanse her. Jeg vil fortsette kampen for miljøteknologien, sier Meling.

Morsomme arbeidsdager

Han vil ha det gøy på jobben sier han, og kaster et blikk på modellen av verdens første skip med brenselcelle om bord. Supplyskipet Viking Lady ble satt i drift i fjor høst. Det gassdrevne skipet ser litt annerledes ut, men det er ikke på grunn av brenselcellen.

Det uvanlige er å ha overbygget akterut på et offshoreskip. Også på det området var Eidesvik Offshore først ute. Viking Avant fra 2004 ble det første forsyningsskipet med en design som var laget for å ta hensyn til mannskap og sikkerhet.

Komfort og sikkerhet

– Bru og boligkvarter er der det bør være på et skip, nemlig akterut. Det gir bedre oversikt for kapteinen og mannskap som styrer arbeidet på dekk og det gir langt bedre komfort for mannskapet. Det er mindre bevegelse og vibrasjon og dermed bedre arbeidsmiljø, sier Meling.

Han måtte imidlertid sette foten i døra og bli skviset på pris for å få solgt inn skipet til oppdrag i Nordsjøen. Oljebransjen er konservativ. de vil ha PSV-ene slik de er vant med, ikke fordi det er praktisk. Årsaken til at alle vanlige PSV-er har styrehuset foran og stort dekk akterut med lavt fribor, er rett og slett fordi skipene skulle manøvrere delvis under plattformene for at små og svake offshorekraner skulle klare å heise utstyr om bord.

– Nå er det kun noen få gamle plattformer på britisk sektor som ikke kan ta i mot Viking Avant og nå Viking LAdy på grunn av designen, sier Meling. Viking Avant og Viking Lady har mye bedre sjøegenskaper.

En av kranoperatørene på en av Totals plattformer måtte gi opp i høst, mens Viking Lady lå tett og relativt støtt og godt i sjøen på DP.

– Det var første gang Total hadde opplevd at kranføreren ga opp før skipsføreren, sier Meling, og vi aner en viss stolthet.

Brenselcelle-revolusjon

Enda stoltere er han imidlertid over Viking Ladys brenselcelle. Selv om 320 kW er lite kraft for et stort offshoreskip, er det et viktig teknologisk bidrag.

Teknologien virker og brenselcellen gir allerede mer kraft inn på nettet i skipet enn prosjektet hadde våget å tro.

Det hjelper på optimismen til Meling. Han lener seg over bordet.

– Neste høst har vi bevist over tid at brenselceller om bord på ski fungerer. Da er neste skritt å lage så store celler at vi kan bruke det i stedet for en ekstra dieselmotor om bord for å lage strøm. Brenselcelle kan da brukes som nødaggregat, forsyne skipet med strøm ved landligge og gi kraft til skipets framdrift på lav fart, sier Meling.

Partnerjakt

Men nå har styret satt foten ned. Hittil har brenselcelleprosjektet under prosjektet FELLOWSHIP, kostet 100 millioner kroner. En betydelig del kommer fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, med 36 millioner kroner. Eidesvik har puttet 20 millioner kroner inn.

– Jeg gir ikke opp. Jeg skal fortsatt ha det gøy på jobben. Jeg jobber for å få med partnere som kan være med på neste fase, sier Meling.

Brenselcellen har åpenbare miljøfordeler, selv om også den går på naturgass og avgir CO2, men bare halvparten av en dieselmotor.

Ingen bauta for "bedre"

Jan Fredrik Meling regner ikke med at det blir reist noen bauta over seg, men håper at hans periode i Eidesvik Offshore blir husket for et par ting: Det var da Eidesvik også gikk foran og tok i bruk LNG og brenselceller.

Han er opprørt over at Jens Stoltenberg åpenbart ikke er interessert i å bli husket for annet enn middelmådighet, om noen i det hele tatt blir husket for å ha kjempet for bare å levere "bedre helsevesen", "bedre skoleverk", eller "bedre hva-som-helst" enn regjeringen før. Slikt blir det ikke skrevet historie av.

- Jeg vil spørre Stoltenberg etter åtte år ved makten: Hva vil du bli husket for? Stoltenberg har hatt all mulighet til å etablere Norge som verdens miljøskipsfartsnasjon. Alt er mulig, bare det er politisk vilje, slik Erik Solheim også påpekte da han mottok Klimakur.

Etterlyser fyrtårnspolitikk

Meling mener at Stoltenberg kan bestemme seg for at Norge skal ha verdens mest miljøvennlige skipsfart.

– Han kan lansere et statlig støttet "gassifiseringsprosjekt" for nærskipsflåten, det vil si bruk av LNG i stedet for diesel, og han kan bidra med de nødvendige midler som industrien mener er nødvendig for utvikling og bruk av ny miljøteknologi innen skipsfart, påpeker Meling.

Han ser på tiåret 2000-2010 som perioden er vi krangler om betydningen av miljøproblemer. Han håper at 2010 til 2020 blir handlingens ti-år.

– Som største eier i Statoil og Petoro kan Stoltenberg-regjeringen få de største kjøperne av offshoretjenester til å stille krav til oss, for eksempel om å bruke skip som ikke er eldre enn 10 år eller gassdrevne skip i stedet for diesel, sier Meling.

Jan Fredrik miljøet snakker mer om miljø og myke verdier enn om penger og business.

– Er du ikke så opptatt av å tjene penger?

– Jo, så absolutt!, sier han med overbevisning. Økonomen med eksamen fra BI har ikke glemt det forretningsmessige, og styret lar ham heller ikke gjøre det.

– Jeg tror at vi vil tjene på å være tidlig ute med miljøriktige skip og teknologi. Vi skaffer oss fortrinn, kunnskap og kompetanse. Krav kommer, og vi er forberedt, sier han.

Menneskerettigheter

Selskapet visjon er mer humanistisk orientert enn beinhard kapitalistisk. Visjonen klinger med fagre ord som Amnesty, Redd Barna, ILO, Greenpeace, World Wildlife Fund og andre ideelle organisasjoner vil trykke til sine bryst:

Vi siterer: Vår virksomhet skal støtte og respektere internasjonalt kunngjorte menneskerettigheter. videre står det at Eidesvik vil ikke involveres i barnearbeid, diskriminering, tvangsarbeid eller korrupsjon.

Rederiet trakk seg i 2008 ut av et engasjement i Nigeria. Et skip og mannskap ble kapret. Etter frigivelsen sa Meling tvert nei til å la mannskap utsettes for slike trusler igjen.

– Vi er likevel såpass til businessfolk at vi har leid ut skipet Viking Forcados på bareboat charter, det vil si kun skip uten mannskap, til fortsatt drift utenfor Nigeria, sier Meling, nesten litt flau over å si det.

– Såpass tøff er businessverden. Men vi vil ikke risikere noe for våre ansatte. Vi tar vare på dem. Det skal være attraktivt å jobbe for oss. Vi bryr oss om mennesker, sier Meling.

Beviset på at det ikke bare gjelder egne ansatte får vi idet vi hilser og er på vei ut døra: "Kjør forsiktig!"