Ifølge en ny dansk rapport er det billigere å samle inn matavfall og lage biogass av det enn å forbrenne søpla.
Rapporten er utført av konsulentfirmaet NIRAS på oppdrag fra Dansk Affaldsforening, og bygger på erfaringer fra en rekke avfallsanlegg i Norge, Sverige og Danmark.
Les også: Se hvordan søpla gjenvinnes
Inspirerende
I forbindelse med en ny ressursstrategi fra den danske regjeringen, forventer danske avfallsselskaper at det vil komme nye krav om sortering og gjenbruk av organisk avfall, for eksempel ved biogassanlegg.
– Derfor vil vi gjerne forberede våre medlemmer på denne utviklingen gjennom å samle inn og dele de beste erfaringene med innsamlingsordninger, samt sorterings- og behandlingsanlegg. Man kan kalle det en slags inspirasjonskatalog, sier Jacob Simonsen fra Dansk Affaldsforening til Ingeniøren.
Rapporten har fått den beskrivende tittelen Kortlegning af indsamlings- og forbehandlingsmetoder for organisk affald.
I arbeidet med rapporten har NIRAS tatt for seg flere teknologier for disse prosessene, og sett nærmere på velfungerende anlegg i flere nordiske land.
Konklusjonen var både overraskende og positiv.
– Hovedfunnet er at kildesortering og behandling av organisk avfall kan holdes på samme prisnivå som, eller under nivået for forbrenning, forteller Louise Kreilgård, seniorkonsulent ved NIRAS, til Teknisk Ukeblad.
Les også: Pappkrusaktivisme hjelper ikke kloden
Varierende kostnader
De samlede behandlingskostnadene fra innsamling til gassproduksjon varierer fra 365 kroner per tonn ved to svenske anlegg til 725 kr per tonn ved et dansk anlegg.
– Konklusjonen er at utbyttet av organisk avfall til biogass dels avhenger av sorteringseffektiviteten i husstandene, men også av forbehandlingsanleggenes effektivitet. Borgerne er glade i å sortere, og forskjellen på økonomien mellom forbrenning og kildesortering avhenger av flere faktorer, blant annet forbrenningsprisen og gassprisen og avgiftene i de forskjellige landene, forklarer Kreilgård.
Rapporten slår fast at den viktigste faktoren for at avfallsbehandlingen skal bli vellykket, er sorteringen hjemme hos forbrukerne.
Jo flere urenheter som sniker seg med i matavfallet, desto større andel må sorteres bort under forbehandlingen og brennes. Og jo mere organisk avfall som havner i restavfallet, desto mindre avfall går til biogassproduksjon.
Ser til Norge
I tillegg til danske anlegg har NIRAS sett på anlegg i Norge og Sverige, da vi kildesorterer mye mer enn danskene. Resultatet har blitt en rapport som kan fungere som et overblikksverktøy for nordiske kommuner som skal etablere kildesortering, mener Kreilgård.
Et av anleggene NIRAS har sett på, er Hadeland og Ringerikes Avfallsselskaps (HRA) anlegg på Jevnaker. Daglig leder Amund Bø er glad for hovedfunnene i rapporten.
– Konklusjonen er veldig bra, for vårt hovedsynspunkt er at det er fullstendig bortkastet å stappe mat inn i en forbrenningsovn. Det er bortkastet energi i våre øyne, sier han til Teknisk Ukeblad.
På Jevnaker blir matavfallet kvernet og plast og andre urenheter sortert ut, før avfallet sendes til råtnetanker for gassproduksjon. Biogassen brukes til strømproduksjon, og til oppvarming av bygningene på anlegget.
Strømmen selges på kraftmarkedet, mens tørrstoffet som blir igjen etter gassproduksjonen blir til jordblandinger. Også disse selges.
Les også: Kjørte 20000 km på frityrolje
Rom for forbedringer
Ifølge NIRAS-rapporten ligger prisen for avfallsbehandling på Jevnaker i den høye enden av skalaen, rundt 600 kroner per tonn. Bø sier det er utbyggings-, investerings- og driftskostnader som ligger til grunn for denne kostnaden.
I et helnorsk perspektiv kommer HRA ifølge Bø bedre ut. Blant de norske anleggene som produserer gass fra matavfall, har de noen av de laveste kostnadene per tonn, sier han.
Likevel er det rom for forbedringer.
– Vi må nok ned mot 500 kroner per tonn om vi skal konkurrere med Sverige og Danmark, men det tror jeg vi skal klare, sier han optimistisk.
– Ingen lett jobb
For å bedre økonomien og energieffektiviteten, skal HRA over fra kraft- til drivstoffproduksjon. Anlegget skal utvides for å produsere mer gass.
Gassen skal renses og brukes som drivstoff for selskapets egne søppelbiler. HRA ønsker også å selge gass til andre kjøretøy.
– Strømprisen her er veldig lav, så vi vil heller produsere drivstoff, for der er det bedre økonomi. Da kan vi også være med på å dempe klimagassproblematikken, sier Bø.
Bø håper flere kommuner vil begynne å sortere matavfall, slik at man kan få utnyttet de ressursene som ligger i søpla. Han legger ikke skjul på at dette er en utfordrende jobb, men mener det er verdt slitet.
– Det er ikke noen lett jobb å ta i mot og behandle matavfall. Det er mye prøving og feiling og mye jobbing, men når du kommer så langt at du får dette ut som drivstoff, er det veldig tilfredsstillende, sier han.
Les også:
