Hvis du jobber med teknologi, er det lett å bli forelsket og bare se det du vil se. Mens ingeniørene er langt nede i materien, stiller vi som er designere de dumme spørsmålene, sier Lillian Olsen.
Hun leder designselskapet Halogen, med 35 designere.
Når du hører ordet design, tenker du kanskje på noe som har med form å gjøre, noe som ser fint ut. Men de siste årene har designfaget eksplodert.
– Design er et ungt fagområde som kommer fra formgiving. Men nå brukes design strategisk, for å løse problemer i samfunnet. Ingeniører blir noen ganger litt overrasket over at det finnes designere som kan tilføre verdi i ingeniørprosessen, sier Olsen.
Les også: Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere
Finner problemene
Halogen er med og utvikler tekniske løsninger for selskaper som Statoil, Aker Solutions, FMC, Aibel, selskaper i Kongsberg Gruppen og Schlumberger. Alle er høyteknologiske selskaper som er eksperter på sine områder.
– Hvordan kan egentlig designere hjelpe til med å utvikle tekniske løsninger hvis de ikke forstår teknologien?
– Det er en av de største verdiene for designere. Vi er opptatt av hva som skjer før teknologien. Vi bruker design for å forstå hva slags problem vi skal løse, og for hvem. Når vi forstår det, kan vi finne ut hva slags teknologi vi trenger, sier Olsen og legger til:
– Vi kan selvfølgelig ikke gjøre det alene, vi arbeider tett sammen med kunden. Vi jobber ikke med Statoil fordi vi kan oljeutvinning, men hvis de setter sine eksperter i et rom med oss, kan vi tilrettelegge prosessen så de kan innovere både sine systemer og arbeidsflyt.
Les også: Så mye betyr karakterene for lønna
Gi gass
Det er designerens rolle å se teknologien i sammenheng. Innsikt og testing er noen av nøkkelordene i designprosessen. Olsen har sendt sine designere ut på alt fra oljeplattformer til skip, helikoptre og aluminiumsverk.
De skaffer seg innsikt gjennom både dybdeintervjuer og observasjoner. Ofte ender det med at designerne skreller bort funksjoner for å gjøre et produkt mer brukervennlig.
– Mange ingeniører tettpakker et produkt med funksjoner fordi de fins. Så drar vi ut i felt og ser at i en stressa kontekst tar alle funksjonene bort fokus. Da må vi spørre, skal du ha funksjonene fordi de fins, eller fordi det er de du trenger? Det gjør vondt for en ingeniør, sier Olsen.
Testing er også en svært viktig del av designprosessen.
– Det er viktig å teste i tidlig fase. I begynnelsen bør man bare gi gass med masse prototyping, for da er det billig å feile. Når du har et produkt, blir det dyrt, sier Olsen.
Les også: På dette masterstudiet IQ-testes studentene
Mennesket i sentrum
Designere kan spesialisere seg i alt fra industridesign til produktdesign, tjenestedesign og «menneskemaskin interaksjon» (HMI). Designere som jobber med HMI kan for eksempel ha psykologibakgrunn.
– De kan for eksempel finne ut hva som skjer med et menneske når flere alarmer går i kontrollrommet. Da er det ikke uvesentlig hvilken knapp som er plassert hvor, sier Olsen.
Hun mener det er stadig viktigere å ta utgangspunkt i menneskene som bruker teknologien.
– Noe av utfordringen i både privat og offentlig sektor er den økende kompleksiteten, for eksempel med masse forskjellige it-systemer. Veldig få tenker på helheten, og på at det alltid er mennesker skal bruke løsningene. Det er vi designere trent til å gjøre, sier Olsen.
Les også:
Disse fem landene bør teknologistudenter dra på utveksling til
Tre råd til grundere som vil gjøre det stort
