To ingeniørstudenter ved Universitetet i Stavanger har brukt sommeren på å arbeide ved Nasa Ames Research Center i San Francisco.
Her har de blant annet jobbet med å videreutvikle en boreløsning for å bore på Mars, utviklet av det norske teknologiselskapet Zaptec.
Målet med boreprosjektet er å lete etter vann under overflaten på planeten, og eventuelt tegn til liv i vannet.
Et prosjekt som ikke er blitt mindre aktuelt av at Nasa nå kan fastslå at det høyst sannsynlig finnes flytende vann på planeten.
– Det er helt utrolig å være en del av noe sånn. Dette er jo å skape historie, sier ingeniørstudent Saresh Mohamad.
Les også: Stavanger-selskapet Zaptec løser elbilenes ladeproblemer
Barndomsdrøm
Saresh Mohamad og Fridtjof Wabakken studerer henholdsvis master i drilling engineering og master i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger.
Som leder og styremedlem for Mars Institute Norges studentforening fikk de sjansen til å tilbringe sommeren hos Nasa i USA.
For begge handler Nasa og romteknologi om en guttedrøm, som nå er blitt til virkelighet.
– Det var interessen for verdensrommet som fikk meg inn i realfag, jeg var egentlig ganske skolelei. Nasa var en barndomsdrøm. Og det finnes gode muligheter til å ta den drømmen videre her i Stavanger, sier Wabakken til Teknisk Ukeblad, en knapp uke etter at han er kommet tilbake fra USA.
Les også: Den norske radaren skal lete etter vann på Mars
225 millioner kilometer vekke
De to studentene sitter igjen med en rekke erfaringer etter det tre måneder lange oppholdet hos den amerikanske romfartsorganisasjonen, i tillegg til en følelse av å ha vært del av noe stort.
Helt fra starten ble de tatt inn i varmen, inkludert i hemmelige prosjekter, tatt med på konferanser og bransjetreff, introdusert for viktige personer innen romfart og satt i kontakt med eksperter som hjalp dem med oppgavene deres.
– Når du først er godkjent i Nasa, så tas du inn i en sirkel. Der er folk veldig hjelpsomme, du kan snakke med alle, både de som er i selve Nasa og i andre bedrifter innad i miljøet. Det er et utrolig svært nettverk, hvor alle hjelper alle. Det er en del av kulturen i Silicon Valley, forklarer Mohamad.
Ikke minst fikk de hjelp til å jobbe med prosjektet som finansierte turen deres til den amerikanske vestkysten, Stavanger-selskapet Zaptecs plasma drilling-teknologi, som opprinnelig ble laget for boring etter olje. Nå skal det i stedet for brukes til å bore på Mars.
– Norsk oljeteknologi kan brukes i verdensrommet også. Noen av de mest ekstreme forholdene her kan minne om dem man finner i rommet. På Mars er det lav gravitasjon, tynn atmosfære, høy stråling, overflaten består av et svært oksiderende stoff, som skaper svært sure forhold, og planeten befinner seg i tillegg 225 millioner kilometer vekke fra jorden, forklarer Mohamad.
Les også: Nasa vil la alger lage oksygen på Mars
Plasmaboring
Zaptecs teknologi består av en svært liten, fullisolert galvanisk transformator, som opprinnelig ble laget til verktøy som trengte mer strøm og høyere spenninger under arbeid dypt ned i oljebrønner.
Selskapet er blant de nominerte til Norwegian Tech Awards for transformatorteknologien, som også kan brukes i ladekabler til elbiler.
Den høye spenningen fra transformatoren skal brukes i et plasmabasert boresystem. Fordelen med teknologien er at den tar lite plass, veier lite og krever lite energi. Den kan driftes ved hjelp av solcellepanel.
Boreutstyret gjør fremskritt ved å genere høy spenning i borekronen, som bryter ned og pulveriserer steinen. Utstyret er dermed ikke avhengig av gravitasjon for å bore.
Mekaniske boreløsninger vil også være mer utsatt for å sette seg fast, blant annet fordi friksjonen skaper varme som kan smelte eventuell is som finnes under bakken.
Denne vil da fordampe og kan fryse fast igjen lenger oppe på boreutstyret. Det unngår man i det plasmabaserte boresystemet, fordi det skaper svært lite varme.
Les også: Fascinerende bilder viser jorden fra baksiden av månen
Borekaks-løsning
Før teknologien er klar til å tas i bruk er det noen problemstillinger som må forseres. Blant dem er hvordan de skal få borekaksen ut av brønnen.
I en oljebrønn vil den transporteres ut sammen med boreslammet, men på Mars vil de ikke kunne bruke fluider til dette.
Det er denne problemstillingen Mohamad har forsøkt å finne en løsning på i løpet av sitt opphold hos Nasa.
Han har sett på tre ulike metoder: en mekanisk løsning som fungerer som en slags børste, en løsning som bruker CO2-injeksjon til å blåse borekaksen opp og et elektrostatisk transportsystem, som bruker elektriske felt for å få borekaksen ut.
– Vi er i diskusjon med Zaptec nå om hva som skal gjøres videre. Vi må gjennomføre en del tester i laboratorium, og vi må se på muligheten for implementering av metodene i teknologien deres, forklarer Mohamad.
I tillegg jobber han med en vitenskapelig artikkel om det elektrostatiske transportsystemet, sammen med andre fra Nasa. Dersom den blir godkjent får drilling-ingeniøren mulighet til å presentere den på Earth and space conference i USA neste år.
– Det er stort og veldig spennende å få være med på, sier han.
Les også: Slik ser NASA for seg å oppnå overlyshastighet
Detaljplanlegging
Wabakken har jobbet med å samle den informasjonen som er tilgjengelig som kan hjelpe dem i å forutsi hvordan plasmaboring vil påvirke steinen, væsker og eventuelt liv som finnes på Mars.
– Jeg har samlet alt av artikler som finnes som handler om plasmaboring og kjemi. Det gir en mye bredere oversikt over hva vi vet, og hvor det er huller i kunnskapen vår. Det er fortsatt mye forskning som trengs på området. Det er for eksempel ikke gjort spesielt mange eksperimenter på Mars' geologi, forklarer han.
Slik kan det lettere legges planer for hva som må gjøres framover, hvilke utfordringer som må overkommes før teknologien til Zaptec er klar for bruk på Mars.
– Alt må planlegges og tenkes gjennom. Det handler om å senke risikonivået. Går noe galt på Mars har du ikke anledning til å fikse det. Derfor må alt planlegges ned til minste detalj, understreker Wabakken.
Les også: Hadde disse ingeniørene Norges luftigste sommerjobb?
– Ny kunnskap
Zaptec var blant selskapene som sponset de to studentenes reise til USA.
– Vi har en god relasjon til flere miljøer i Nasa. For oss er studentutveksling en god måte å holde relasjonene varme, samt bygge opp kompetanse og få gjort en jobb, sier Brage W. Johansen til Teknisk Ukeblad.
De to studentene har sett på spesifikke problemstillinger med hensyn til boring på månen, Mars og asteroider, knyttet til Zaptec-prosjektet Plasmars, som er finansiert av den Europeiske Romorganisasjonen og støttet av Norsk Romsenter.
Ifølge Johnsen har Zaptec fått mye igjen for å sende studentene til Nasa.
– Av årets sommerjobb har Zaptec fått produsert ny kunnskap, og vi fått engasjert verdensledende eksperter i, og tilknyttet, Nasa til å tenke på Zaptecs problemstillinger. Studentene har også deltatt på flere arrangement i Silicon Valley-området, og på den måten utvidet nettverket til Zaptec, forklarer han.
Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
