Haag er vertsby når romfartsministre møtes for å stake ut kursen for romvirksomhet. Der legges pengene på bordet som skal finansiere europeiske romprosjekter fra tre til ti år frem i tid.
Pengene som kommer på bordet der, kan gi oppdrag frem til 2020.
Totalt er det forslag om bidrag på rundt åtte milliarder euro de neste tre årene. Penger som også kommer norsk industri til gode
Ariane 5 og Kopernikus
Videreutvikling av bæreraketten Ariane 5 er ett av temaene som skal opp på møtet.
Et annet er Kopernikus-programmet, et felles overvåkingsprogram for miljø og sikkerhet mellom ESA og EU-kommisjonen.
Satellittnavigasjonssystemet Galileo blir også høyt prioritert.
– Oppdateringen på Ariane er litt usikker akkurat nå. Omfanget av oppdateringen er uklar. Men vi vil anbefale departementet at de norske aktørene som allerede er involvert i Ariane 5 skal ha interessante oppgaver, sier Bo Andersen, administrerende direktør i Norsk Romsenter.
– Kopernikus vurderer vi som viktig. Her har Norge store interesser. Vi betaler rundt to prosent av programmet og bruker 20 prosent av dataene. Med våre store havområder har vi mer behov for dette enn noe annet ESA-land. Vi forventer interessante oppgaver på industrisiden av dette programmet, sier han videre.
Les også:
Norge bevilger nye millioner
I 2005 forpliktet Norge seg til å bidra med drøyt 120 millioner euro i nye prosjekter, hvor mye det blir nå, vet ikke Bo Andersen, men han håper og tror på mer.
Den gang uttalte regjeringen at det var et mål at Norge skal delta på et nivå som tilsvarer netto nasjonalinntekt.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er et av selskapene som følger nøye med på hva som blir bestemt i Haag.
– En ny motor kalt Vinci har til hensikt å øke lastekapasiteten til Arian fra 10 til 12 tonn i geo-stasjonær bane. KDA utvikler mekanismesystemet i en utfoldbar dyse til denne nye motoren, forteller Stig Sælebakke, markedsdirektør i KDA, til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Sikter seg inn på Ariane
KDA har gjort design og noen tester og har levert inn et tilbud på kvalifisering og produksjon. Den nye motoren gjør det mulig å starte og stoppe bæreraketten flere ganger, noe som ikke er mulig med de motorene som finnes nå.
– KDA har også utviklet et såkalt optopyro-system for å detonere eksplosiv-drevne mekanismer, sier Sælebakke.
Et 80 talls slike mekanismer er i funksjon på hver eneste Ariane -5 oppskyting. I dag gjøres dette med elektriske, detonerende lunter som går ut til den enkelte funksjon.
– Disse er umulig å teste etter at de er installert på bæreraketten. Vårt system er basert på laserlys gjennom optisk fiber som vil gjøre testbarheten større. Teknologien har en rekke andre potensielle anvendelser og vi satser på at vi får systemet inn i Ariane-5 fra 2015, sier Sælebakke.
Les også: Take-off for norsk romfart
