Stavanger: Det jobbes på spreng i den store hallen på Buøy utenfor Stavanger.
Den høye oljeprisen har ført til gulltider i leverandørindustrien. Men det har ikke alltid vært slik.
Da Statoil i 2003 ga kontrakten for bygging av prosessanlegget på Snøhvit til spanske Dragados, fryktet mange at det var dødsstøtet til det tradisjonsrike verftet som på den tiden var eid av Kjell Inge Røkkes Aker Kværner.
Aker Kværner mente at verftskapasiteten var for stor for markedet, og vurderte derfor å legge ned et av sine fire verft. Søkelyset ble satt på Rosenberg. Men i stedet for å legge ned verftet, ble aksjemajoriteten solgt til en lokal investorgruppe i 2004.
Rosenberg Verft ble stående på egne ben for første gang på svært lenge. Takket være oljeprisen, har overgangen gått lettere enn mange fryktet.
– Rosenberg har livets rett. Vi har vært et av de største offshoreverftene i Norge, og vi skal igjen bli en sterk aktør i verftsindustrien, sier Agnar Gravdal, administrerende direktør ved Rosenberg Verft AS.
Enorme prosjekter
Gjennom generasjoner har Rosenberg Verft hatt en spesiell betydning i Stavanger. Verftet som ble etablert allerede i 1896 bygget alt fra fiskebåter og passasjerskip, til laste- og tankskip og senere LNG tankere. I 1978 begynte Rosenberg å produsere moduler og plattformer for oljeindustrien da verftet fikk enorme prosjekter som Statfjord B og Statfjord C. Disse oppdragene ga erfaringer som gjør at Rosenberg i dag framstår som et moderne verft med høy kompetanse.
– Tradisjonelt har vi hatt spesiell kompetanse på nybygg av offshoreinstallasjoner, men tidene har forandret seg. I dag dreier hoveddelen av jobbene seg om vedlikehold og modifikasjoner fordi det er rett og slett ikke nok nybygg som skal lages framover, sier Gravdal.
Ble kvitt restriksjoner
Da Aker Kværner solgte Rosenberg, ble verftet pålagt restriksjoner for å beskytte Aker Kværners øvrige verksteder i Norge fra direkte konkurranse i en periode. Klausulen reduserte Stavanger-verftets muligheter til å konkurrere om de mest lukrative oppdragene innen offshore. Men nå har Rosenberg blitt kvitt den plagsomme klausulen.
Hva kostet det å bli frigjort fra denne klausulen?
– Det vil jeg ikke kommentere. Det eneste jeg vil si er at vi kom til enighet.
Nå kan Rosenberg konkurrere fritt på offshore-markedet. Og oppdragene står i kø. Verftet er involvert i arbeidet med Snøhvit-anlegget på Melkøya, produserer moduler til Alvheim-feltet og Statfjord Senfase. I tillegg skal Rosenberg legge inn bud på kontrakten for å bygge dekket til en ny plattform til Valhall-feltet, en innretning med en anslått vekt på 12.000 tonn.
Kompetansemangel
Det store problemet nå er det samme som preger hele bransjen. Det mangler folk. Spesielt ingeniører.
– Vi trenger 250 nye ansatte, minst 100 av disse er ingeniører. Men vi vet ikke hvordan vi skal finne dem. Det finnes rett og slett ikke nok kandidater, og vi ønsker ikke å stjele ansatte fra andre, sier Gravdal. Han innrømmer at det er flere oppdrag de ikke kan legge inn bud på fordi verftet mangler kapasitet.
Hva gjør dere for å skaffe flere ansatte?
– Vi prøver mange forskjellige grep. Blant annet har vi vært på jobbmesse i Sverige hvor vi fikk tak i noen svenske ingeniører. Dessuten er vi i kontakt med Aetat for å få oversikt over personer med utenlandsk bakgrunn med den rette kompetansen. Dette har ført til at vi har ansatt både russere og kroater, sier personaldirektør Rolf Norås Pettersen. Han forteller at erfaringene med utenlandske ingeniører er svært gode.
Likt for alle
Rosenbergs kompetansemangel er ikke enestående i bransjen. Både Vetco Aibel og Aker Kværner har kapasitetsproblemer.
Tror du Aker Kværner angrer på at de solgte Rosenberg rett før den store oppturen?
– Det må du nesten spørre dem om. Men de spør oss stadig om vi kan hjelpe dem, sier Gravdal. I følge Stavanger Aftenblad ble det i fjor sommer ført forhandlinger om å kjøpe Rosenberg til Aker Kværner-selskapet Aker Offshore Partner, to år etter at verftet ble solgt. Disse forhandlingene er nå lagt døde.
Lever med svingninger
Rosenberg-direktøren føler seg trygg på at verftet vil klare seg på egen hånd, også i vanskelige tider.
– Det går opp og ned i denne bransjen. Det er vi forberedt på. Vi har alltid levd med svingninger. Men jeg er bekymret for at kronekursen skal være for høy. Det er knallhard konkurranse i denne bransjen.
