I dette intervjuet snakker Siemens-sjefen ut om:
- Enorm industrivekst
- Kampen om offentlige kontrakter
- Lærdommen etter forsvarsskandalen
Det har på mange måter vært et underlig år for konsernsjef Per Otto Dyb i Siemens.
De har holdt på med omstrukturering. De har jobbet hardt. De har kapret store kontrakter innen offentlig sektor. De har tabbet seg ut. De har falt i unåde hos Forsvarsdepartementet. Og de er nå under etterforskning av Økokrim for forsvarsskandalen med Siemens Business Services.
Om en liten måned er det regnskapsavslutning for Simens i Norge (avvikende regnskapsår 01.10 – 30.09). Til tross mye pepper i media kan Per Otto Dyb snart ta fram champagneflasken:
- I 2005 hadde vi tidenes rekordomsetning på 4,8 milliarder kroner. Den rekorden slår vi i år med god margin. Vi har dessuten en meget sterk ordreinngang og en god resultatutvikling. Eksakt hva resultatet blir, kan jeg ikke si. Men rekordomsetningen står i stor kontrast til all den negative oppmerksomheten som Siemens har fått i det siste året, sier Per Otto Dyb til Teknisk Ukeblad.
Inne på teppet
Siemens-sjefen gjentar flere ganger at vi må tone ned forsvarsssaken, ettersom konsernet holder på med så mye annet positivt og spennende. Vi forklarer at det ville vært en journalistisk tjenesteforsømmelse og ikke spørre om hans medvirkning og syn på forsvarsssaken. Han forstår det og vrir seg litt i stolen.
- Vi tabbet oss ut med forsvarssaken og fikk kjeft for det. Utad har det sett svært mørkt ut for Siemens Business Services. Men for Siemens-konsernet i Norge går det mot et nytt rekordår.
Per Otto Dyb var ikke med på ONS-messa i Stavanger der Siemens hadde en stor delegasjon i jakten etter flere kontrakter innen oljesektoren. Samme dag som Teknisk Ukeblad intervjuet han, var han kalt inn på teppet hos Forsvarsdepartementet i lag med styreformann Hans Lødrup, som er eks-direktør i Siemens.
Det forteller mye om sakens høye temperatur når Forsvarsministeren ikke vil handle mer med Siemens, og at styreformannen i Siemens må gripe inn. I skvisen mellom disse – og media og Økokrim - står Per Otto Dyb.
Innrømmer overtramp
- Blir forsvarssaken din bane i Siemens?
- Nei det tror jeg ikke, selv om en del av oppmerksomhet i media kan oppleves både ubehagelig og urettfredig. På to og et halvt år klart vi klart å omstrukturere og løfte fram Siemens i Norge, samt at vi om en liten måned sannsynligvis nok en gang kan vise til gode resultater. Dette kan bli det beste året noensinne i historien til Siemens Norge. Det tror jeg betyr mye for våre tyske eiere. Jeg forventer å bli målt på resultatet jeg leverer, sier Per Otto Dyb oppriktig.
Han sier at forsvarsssaken med korrupsjonsanklager og smøringskultur – som de internt bare kaller SBS-saken (ref. Siemens business Service) – har vært dårlig for omdømmet til hele Siemens og vært håpløs for mange av 3200 Siemens-ansatte i Norge:
- Det er synd at så mange har blitt berørt av noe som har skjedd i vårt datterselskap SBS. Det er åpenbart at det har vært begått overtramp i SBS, men det tok tid før vi så omfanget av det. Hele saken har vært som en løk som vi har skrelt av lag for lag. Jeg tar selvsagt ansvaret, og vi har fått ryddet opp internt slik at dette ikke kan skje igjen. Vi har endret kontraktsregimet, samt at vi har skjerpet retningslinjer, rutiner og etikken i SBS samt fått ny ledelse i SBS som har startet den viktige oppgaven med å gjenvinne SBS tillit i markedet.
Nye wistleblowere
- Med bakgrunn i hvordan dere har behandlet tidligere ledere i forsvarssaken, kan såkalte wistleblowere føle seg trygg i Siemens?
- Det kan de så absolutt. Jeg kan også nevne at vi har hatt noen saker hvor ansatte har varslet om mulige brudd på interne regler, også etter forsvarssaken. Og de ansatte har blitt tatt på alvor og er blitt seriøst behandlet. Vi har på bakgrunn av deres varslinger ryddet opp i forholdene eller sakene, uten at jeg vil gå nærmere inn på hva det gjelder. Dette er saker som nå er ute av verden, sier Dyb oppriktig.
På spørsmål om hva Siemens-sjefen har lært av forsvarsssaken sier han:
- Dette har vært en kompleks sak, og det tok tid å fakta på bordet. Vi stolte for mye på enkelte ledere, og det tar jeg selvkritikk på. Mange av de svar jeg fikk som toppsjef i Siemens og styreformann i SBS fikk fra SBS-ledelsen og organisasjonen viste seg i ettertid ikke å stemme. Vi har derfor innført bedre rapporterings- og oppfølgingsrutiner i hele Siemens Norge.
Vil ansette 600
Teknisk Ukeblad møter Dyb på styrerommet i toppetasjen på Siemensblokka i Groruddalen. Fra vinduene kan han skue ned til den tidligere Alcatel-tomta på Økern. Og i det fjerne ser han Asker, der Ericsson og ABB holder til.
- De selskapene har blitt til rene salgskontorer. For industri-Norge er det synd, men som konkurrent har jeg ikke noe i mot det. Ericsson er nå rundt 200 ansatte. Vi skal til sammenligning ansette 300 personer det neste året. Innen to år regner jeg med at vi vil ansette til sammen 600 personer. Dessuten ansetter vi mange lærlinger. Siemens ble i år kåret til Norges fremste lærlingebedrift, noe jeg er stolt av. Vi har også mange trainees som er innom organisasjonen. Som du skjønner så går det oppover med Siemens, selv om det i media kan fortone seg annerledes, sier Dyb.
Han er derfor skråsikker på at moderkonsernet, Siemens AG i München, ikke ønsker å bygge ned virksomheten i Norge. Siemens trenger snart mer husrom for de nyansatte. I løpet av året må styret i Siemens Norge bestemme seg for om de skal flytte fra Groruddalen eller bygge om på den 70 mål store eiendommen de allerede har. Selv om ingen ting er bestemt, har Dyb følelsen at de vil velge det siste alternativet.
Lever av offentlig sektor
Bakgrunnen for alle nyansettelsene er at oppdragene står i kø for Siemens. Du viste kanskje ikke at halvparten av alle oppdrag som Siemens har i Norge er jobber de gjør for offentlig sektor? Og da snakker Per Otto Dyb om store og omfattende oppdrag (se faktaboks).
- Vi er et konsern som er inne på de fleste felt innen kommunikasjon, industri, energi, olje, IT og helse. Bare for å nevne noe. Derfor er offentlige kontrakter viktige og interessante for oss. Vi har dessuten bestemt oss for å følge såkalte megatrender. Det betyr at vi identifiserer områder der vi ønsker å være tidlig ute, samt at vi ser for oss et langsiktig løp med eksempelvis offentlig sektor. Historien til Siemens i Norge viser at vi har vært en stabil og sikker leverandør. Det tror jeg mange i staten og i næringslivet har merket seg. Dette kombinert med nye spennende teknologier og mange oppsiktsvekkende innovasjoner gjør at vi gang på gang har klart å vinne de største kontraktene i Norge, noe jeg er stolt over, sier Dyb.
Han sier at det er viktig å oppnå resultater på kort sikt, men at han samtidig må følge de lange linjene som Siemenskonsernet alltid har fulgt. Selv om Siemens ikke har så mye produksjon igjen i Norge, så er han opptatt av at de skal være best på forsking og utvikling.
Dette har ført til at Siemens Norge har fått verdensansvar innen Siemens AG-konsernet for offshore olje og gass-virksomheten, dieselelektrisk fremtidriftsanlegg for båter, samt et sterkt kompetansesenter for utvikling og produksjon av kraftelektronikk.
Jobben er ikke gjort
- Simens har mange ben å stå på. Det er mye lettere å si hva vi ikke jobber med enn hva vi virkelig gjør. Poenget er at Siemens kan ses på som en tusenbein. Dersom et ben skulle ryke, så står vi likevel fjellstøtt. På den måten har vi blitt 108 år. Jeg er derfor sikker på at Siemens i Norge vil bestå som eget selskap også om 108 år, sier Per Otto Dyb.
Han vil ikke sitte i sjefsstolen like lenge som sin forgjenger, nåværende styreformann Hans Lødrup, som var Siemenssjef i Norge i 14 år. Per Otto Dyb sier at han i fremtiden har lyst på en internasjonal lederjobb. Gjerne innen Siemens AG-organisasjonen.
- Jeg har ingen åremålstilling. Jeg tror ikke jeg har denne stillingen om 15 år. Jeg tror at en organisasjon som Siemens Norge, med stort behov for å fornye seg, trenger ledere som ikke sitter for lenge. Kanskje 5-7 år? Nå har jeg vært toppsjef i to og halvt år. Selskapet er i veldig bra fremgang, men jeg føler ikke at jobben min er ferdig. Jeg skal sørge for at vi skal bli enda bedre, både når det gjelder antall store oppdrag og når det gjelder omsetningsøkning. Det kan du mer enn gjerne skrive hjem om, sier Per Otto Dyb.
