Torstein Dale Sjøtveit begynte som konsernsjef i det som da het Aker Yards 1. september i fjor. Han kunne knapt vært mer uheldig med timingen.
Hadde problemer
To uker etter at han inntok sjefsstolen i den gangen Aker Yards, gikk den amerikanske finanskjempen Lehman Brothers konkurs.
Det var bare det første av mange bank- og finanshus som ramlet sammen. Samtidig slet verftsgruppen med å få lønnsomhet i en rekke kontrakter.
– Pengene rant ut, sier Sjøtveit.
Oppryddingen var i gang allerede før Dale Sjøtveit ble ansatt.
– Vi må ikke få panikk, sier han rolig.
Sjøtveit kom fra Hydro, der han sist hadde ansvar for Hydro Aluminium.
Ikke skremt
Byggeboom er utfordrende å takle, uansett om verftet ligger i Brevik, Helsingfors eller på kontinentet. Prisene på alle innsatsfaktorer går opp.
Leveringstidene øker og mangel på kompetent arbeidskraft går ut over både produktivitet og kvalitet.
Aker Yards fikk sin dose – og i stort monn. For et av verdens største verftskonsern og Europas desidert største tårnet problemene seg opp.
Små summer fra Aker Yards’ verftshjørner rundt om ble til slutt store beløp da de blesummert på hovedkontoret i Oslo.
Det sør-koreanske storkonsernet STX lot seg ikke skremme og kjøpte seg opp i Aker Yards til de nå har overtatt alle aksjene.
Fra 3. november i fjor heter selskapet STX Europe AS. I disse dager slettes selskapet fra Oslo Børs.
Les også:
Litt å lære
De koreanske eiere gir det europeiske verftskonsernet nye muligheter, ifølge en entusiastisk Sjøtveit.
– Koreanerne har en utrolig effektivitet. Der har vi mye å lære. Og de har mye å lære av oss om fleksibilitet, skreddersøm og innovasjon, påpeker Sjøtveit.
I 2001 kjøpte koreanske STX opp et verft i Jinhae på sørkysten av Sør-Korea. Da ble det bygget 12 skip i året. Etter en hestekur i effektivitet spyr nå verftet ut 59 skip i året.
– Vi har noe å lære om effektivitet selv om de bygger 10 kliss like skip og vi bygger 10 vidt forskjellige, understreker Sjøtveit.
Nettverk
I noen måneder nå har Sjøtveit reist rundt og møtte koreanere og andre fra STX-systemet som jobber med mye annet enn skipsbygging.
– Over alt møter jeg skipsingeniører, maskiningeniører og andre som kan masse om å bygge skip. Det er enorm styrke i STX-konsernet, sier Sjøtveit.
Slagordet på et av presentasjonslysbildene han viser fram, lyder: «Ocean of opportunities» – et hav av muligheter.
– Det er det virkelig, sier Sjøtveit med et trygt smil.
Les også: Leverer bilferje
Trenger kontrakter
Skjønt, bakteppet skulle ikke gi grunn til å smile trygt. Stygge tap og røde tall i regnskapene er ikke hyggelig.
Sjøtveit er imidlertid overbevist om at STX Europe skal komme styrket ut av dagens motgang.
Verdens finanskrise er det lite en konsernsjef med 15 000 ansatte kan gjøre noe med. Men det er ikke noen hemmelighet at ordreboka ikke fikk mye påfyll i 2008.
For de 15 STX-verftene begynner det å haste med å få nye kontrakter. Det er ca. 60 skip i ordrebøkene nå. Men fra neste år har design- og ingeniørkontorene og skrogverftet i Romania ledig kapasitet.
– Hvis vi skal unngå permitteringer av 10-15 prosent av arbeidsstyrken, må vi sikre oss nye kontrakter i løpet av året, sier Sjøtveit.
Muligheter
Nå er tiden inne til å satse på det som kjennetegner norsk skipsbyggingskluster, ifølge den sindige Sjøtveit.
– Innovasjon og nyskaping. Nå er de beste hodene tilgjengelig, og vi har tid og mulighet til å tenke framover – se nedover i løypa, som han uttrykker det.
Han mener vi er i en unik posisjon i Norge. Verft og utstyrsleverandører bor og jobber tett sammen.
– Vi samarbeider om veldig mye og har god dialog. Vi er konkurrenter, ja, men det er mer på enkeltkontrakter. Det gode miljøet i Norge er med på å drive utviklingen av nye og effektive skip og skipsløsninger framover, påpeker han.
Rent konkret skal STX Europe i slutten av februar presentere et nytt skipsdesign. Sjøtveit har stort håp om at konseptet vil befeste og styrke verftsgruppens posisjon.
–Vi kan ikke slutte å utvikle og forske selv om vi sliter. Det koster såpass lite å drive innovasjon. Vi kan ikke spare 3 kroner her og 5 kroner der på å la være å utvikle nye skipstyper. Det er det vi skal leve av i morgen, sier han optimistisk.
