For de fleste nordmenn er vannkraften en velsignelse som gir oss billig, miljøvennlig og fornybar kraft når vi trenger den. Men andre ser at det har kostet oss verdifull natur.
I flere tiår har vi prøvd å bøte på inngrepene.
Vi har bygget terskler som får elvene til å se store ut selv om vannføringen er liten, og vi har bygget laksetrapper slik at laksen kan komme opp for å gyte.
Vann er også sluppet forbi kraftverkene som minstevannføring.
Nå stilles det nye krav både til kraftproduksjon og miljø.
Les også: Slik skal fiskefôret bli bedre
Håndbok
Forskere fra forskningssenteret Cedren har satt sammen all erfaringen vi har med inngrepene og måten vi har prøvd å bøte på skadene.
Resultatet er en håndbok som gir råd til kraftbransjen og til myndigheter om hvordan vannet skal brukes, og hvordan fysiske tiltak kan designes best mulig.
Når en elv er regulert, får man ikke lenger de store naturlige flomtoppene. I stedet for en grundig «skylling» får man en gjengroing og sedimentering av elvebunnen.
De naturlige hulrommene mellom steinene forsvinner, og det er ikke bra for laksen. Yngelen har ikke noe sted å skjule seg.
Les også: Ett gram alger kan vokse til et tonn på ti dager
Mest mulig
Minstevannføring som slippes utenfor kraftverket gir redusert strømproduksjon. I praksis har krav til minstevannføring ofte vært satt uten å vurdere behovet til laksen, både i Norge og i andre land.
Også kraftbransjen må tilpasse seg EU. Vanndirektivet pålegger at alle vassdrag skal ha en god økologisk status. Hva den runde formuleringen er, arbeides det med, men det er åpenbart at det betyr levedyktige laksestammer.
Mange konsesjonsvilkår kan revideres de kommende år, og kraftbransjen må tilpasse seg direktivet. Det er ingen tvil om at kraftproduksjonene har påvirket laksebestanden de siste 30 årene.
Mange må gjøre tiltak, noe som blir en av de store utfordringene framover.
Les også: Visste du at maten behandles med supertrykk, virus og plasma?
Ambisiøst
I Sira Kvina skal kraftproduksjonen opp. Det skal gjøres ved å overføre mer vann fra Kvina til Tonstad Kraftverk, og det vil ytterligere redusere vannføringen i Kvina.
Likevel er de biologiske ambisjonene på plass. Lakseproduksjonen skal tilbake til det den var før man regulerte vassdraget.
For å klare det må det etableres vandringsløsninger og bedre levevilkår i Kvina. I tillegg må vannslipp styres bedre. Hvis det er tørre perioder med liten vannføring kan det benyttes som en vannbank, mens det ellers overføres mer vann til kraftproduksjon.
Les også: Kan holde laksen fersk i 20 dager
Dynamikk er bra
Med en slik vannbank kan man også lage kunstige flommer. Ikke så store at de gjør skade, men nok til at bunnforholdene i elva kan forbedres. Vannhastigheten vil vaske ut finstoffene i elvebunnen og gi en åpnere bunnstruktur som er gunstig for egg og yngel.
Dynamisk regulering av vassdrag har mange positive sider, men det kan være behov for andre tiltak også.
Noen ganger kan det være behov for å hjelpe til med gravemaskin for å få skikk på leveområdene.
Les også: Nytt superagn skal sikre godt fiske
Hydraulisk mangfold
Den vil ha strømmende vann med vekslende kulper og stryk – «hydraulisk mangfold». Da må også gravemaskin tas i bruk.
Forskerne i Cedren tror kombinasjonen av målrettet bruk av vannslipp og fysiske tiltak kan påvirke laksebestanden og andre biotoper i elva positivt.
I mange tilfeller vil det også gi mer vann til kraftproduksjon og skape vinn-vinn-situasjoner. I noen tilfeller er det ikke mulig å øke kraftproduksjonen, men man kan i hvert fall forbedre forholdene for laksen.
De tiltakene forskerne peker på er ikke nye. De har sett på tiltak og resultater av regulering i en lang rekke elver og systematisert det som virker bra. Noe er bygget på lang erfaring, mens andre tiltak er det beste man vet i dag.
Resultatene har Cedren presentert i en håndbok for miljødesign som kan brukes til å stille en diagnose for vassdragene og som kan peke på tiltak som kan forbedre situasjonen.
Kilde: Seniorforsker i Sintef Energi og leder av Cedren, Atle Harby.
Les også:
CO2 fra Mongstad kan bli fiskefôr
