Skal en større del av industrien overleve, må flere fabrikker heldigitaliseres. Noen norske bedrifter er på rett vei, men det tar tid.
På Kongsberg Automotive har arbeidet med digitalisering hatt høy prioritet lenge. - Vi brukte betydelig tid på å diskutere digitalisering på siste konsernledermøte, forteller konsernsjef Olav Volldal.
Han ser digitaliseringen som et viktig verktøy for hele den vestlige industrisektor i kampen mot nye produksjonsland som Kina og India: - Vi møter kompetent konkurranse fra industri med lavere kostnader. Da er den digitale fabrikk et virkemiddel vi i større grad må ta i bruk, sier Volldal.
Milepæl på Kongsberg
Kongsberg har i mange år ligget langt fremme når det gjelder produksjonsdata og styringsdata. Overgangen fra konstruksjon til produksjon er digitalisert for lenge siden, det finnes knapt et papir.
Kongsberg Automotive gjennomfører nå et prosjekt som sikrer at all lagret informasjon blir knyttet til produktet. Bedriften er i full gang med å bygge opp store skreddersydde databaser for sine produkter.
- Det gjør produktet til en informasjonsbærer, alle som jobber med produktet vil være sikret at de jobber med data fra siste versjon. Det blir en milepæl, fastslår Volldal.
Det er ingen tvil om at bilfabrikantene stiller krav om stadig økt digitalisering overfor sine leverandører. - De som vil overleve, må slutte å sutre. Vi vil aldri kunne påvirke noen bilprodusent til å bygge sine produksjonslinjer slik det passer oss. Vi må være fleksible.
Standardisering
En forutsetning for at den digitale fabrikk skal bli noe mer enn en visjon, er standardisering. Det er gjort betydelige forsøk på å standardisere slik at det blir mulig å utveksle konstruksjonstegninger fra DAK-systemer, men det har vist seg at slett ikke alle leverandørene ønsker dette.
- Bedrifter innen olje/offshore, bildelproduksjon og telekom står i fremste rekke i utviklingen av den digitale fabrikk, noen av dem ligger helt i verdenstoppen, sier professor Terje K. Lien ved institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU. - Det er ikke tvil om at den digitale fabrikk kan bidra til å opprettholde industri i Norge, men det er et løp med bevegelig mål. Det nytter ikke å sitte å vente, sier professoren.
Lien avviser at investeringer og satsinger for å digitalisere en hel prosess kun er forbeholdt de store bedriftene. - Det er ingen krav til minstestørrelse, det finnes også mindre systemer.
Mennesket i sentrum
Volldal advarer mot at begrepet "digitalisert fabrikk" fort kan bli nærmest innholdsløst: - Slike uttrykk kan etter hvert bli uten innhold. Jeg sammenligner det litt med det papirløse kontor, det finnes ikke mange slike. Kongsberg-direktøren maner til forsiktighet med et ukritisk jag mot en fullstendig digitalisert fabrikk.
- En verden hvor alt er lenket sammen i en ubrutt kjede gir ikke veldig stor fleksibilitet i systemet, og er sannsynligvis heller ikke lønnsom. Volldal er også opptatt av ikke å glemme mennesket, den digitale fabrikk skal være en støtte, ikke et substitutt for det kreative intelligente mennesket.
Professor Lien advarer mot å glemme selve produksjonsprosessen i en ivrig dans rundt den digitale gullkalven: - Det fysiske produksjonsanlegget må matche den digitale delen. Praktikerne rundt omkring i norsk industri er ikke alltid like begeistret. Det hender at slike supersystemer blir uhåndterlige mastodonter, sier han.
Det er virkelig en stor mengder data som skal være tilgjengelig på rett sted til enhver tid. Lien gjør seg noen tanker om datasamling fra utvikling, simulering, konstruksjon og produksjon av en forholdsvis enkelt komponent til en bil.
- Det blir produsert gigabyte i løpet av sekunder. Tenk da på hvor mye det blir for hele bilen. Hvem kan vite hvilke data det er behov for å lagre, og hvordan skal de gjøres tilgjengelig?
Han har ikke svar.
