PORSGRUNN: På Eramet i Porsgrunn skinner solen. Etter å ha halvert produksjonskapasiteten ved inngangen av året, er fabrikken i ferd med å øke til 100 prosent igjen.
Løftebrudd
Konserntillitsvalgt Torgeir Larsen, som representerer Industri Energi, er godt fornøyd med det. Like fornøyd er han ikke med regjeringens innsats de siste fire årene.
Løftene om et industrikraftregime og en gassrørledning til Kårstø er ikke oppfylt.
Larsen vil likevel ikke svartmale:
– Eramet har gjort avtale med Statkraft, og er sikret kraft til 2020. Jeg vil si at det er en relativt langsiktig avtale. Men vi stiller oss bak forbundets kamp for å få et industrikraftregime. I forhold til Soria Moria-erklæringen har de ikke holdt det de hadde lovet, sier han.
Frustrasjon i industrien
I erklæringen fra de rødgrønne partiene står det at de vil etablere et eget industrikraftmarked.
Under valgkampen for fire år siden sa Jens Stoltenberg at en to-pris ordning på kraft med en spesialpris til industrien og en markedspris til vanlige husholdninger ville være mulig å etablere i Norge med godkjenning fra ESA (Stavanger Aftenblad 10.08.05).
– Jeg var med Stoltenberg i Sauda, hvor han sa at de hadde levert og listet opp seks punkter for industrikraft, sier Larsen, som er usikker på om regjeringen egentlig har holdt det de har lovet.
Har ikke investert
Administrerende direktør Stein Lier-Hansen er ikke usikker:
– Regjeringen har ikke oppfylt løftet om et industrikraftregime som sikrer langvarige kontrakter til konkurransedyktige priser. Det var et sentralt tema i forrige valgkamp, og ble lovet i Soria Moria-erklæringen, men regjeringen har ikke gjort noe så langt og det har skapt frustrasjon. Denne tregheten har ført til at flere bedrifter har unnlatt å investere videre i Norge, sier Lier-Hansen til Teknisk Ukeblad.
Han har imidlertid håp om at det skal løse seg.
– Vi forventer at Norge vil klare å få på plass et industrikraftregime. Det pågår forhandlinger nå, og er avgjørende for at prosessindustrien skal investere i Norge, sier Lier-Hansen.
Er på gang
Helge Stanghelle har mange år bak seg som energidirektør i Fesil. Nå er han administrerende direktør i Rana Utviklingsselskap, og stadig like engasjert i industripolitikk.
– Når det gjelder industrikraft, har det vært som å spa bomull. Der har det ikke skjedd noe, der har det ikke skjedd noe, der har det ikke skjedd noe, sier Stanghelle, for å understreke at saken har gått veldig tregt.
Før sommeren foreslo regjeringen å etablere en støtteordning på 40 millioner kroner til kraftintensiv industri som deltar i konsortium for kjøp av kraft.
– I og med at de nå har noe på gang med denne konsortiemodellen kan jeg ikke si at de ikke har gjort noe, men det har tatt unødvendig lang tid. Det har skapt veldig usikre rammevilkår for industrien. Vi snakker om energiintensive og kapitalintensive industribedrifter hvor beslutningene er langsiktige, sier Stanghelle.
Karbonlekkasje den største trusselen
Men selv om både Stein Lier-Hansen og Helge Stanghelle er opptatt av å sikre industrien kraft til konkurransedyktige priser, er det et annet tema som engasjerer enda mer: Frykten for karbonlekkasje.
– Karbonlekkasje har denne regjeringen neglisjert fullstendig. Det er kanskje det viktigste politiske spørsmålet for industrien nå. Der er Norge allerede på hælene. Sett i et industrielt perspektiv er karbonlekkasje den største trusselen vi har og det som hindrer investeringslysten mest i industrien, sier Stanghelle.
Han mener det er åpenbart at industri har flagget ut av Europa som en konsekvens av ulike miljørammevilkår i andre land.
– Det har EU tatt konsekvensen av og er i ferd med å iverksette tiltak for å motvirke karbonlekkasje og lindre de effektene som kvotehandel har på kraftintensiv industri. Norge sitter på gjerdet. Det er dramatisk. Når vi snakker om industrikraft, er prinsippet bak den franske konsortiemodellen en måte å finne en logisk kompensasjon for karbonlekkasje, legger han til.
Må følge EU
Lier-Hansen mener det er viktig å avklare at Norge vil følge EU i handel med klimakvoter etter 2012.
– Den største skuffelsen er knyttet til forutsigbarhet i klimapolitikken. Regjeringen har vært sen med å avklare reglene for kvotehandel, det har vært altfor mye frem og tilbake og vi har ikke fått avklaring på kvotehandelen etter 2012. Norge har prøvd å velge enkeltløsninger som gir norske enkeltbedrifter dårligere vilkår enn konkurrentene i EU. Det ble stoppet av ESA, men er for mange et eksempel på politikken regjeringen har ført, sier Lier-Hansen.
Urettferdig
Før jul vedtok EU sitt klimakvotevedtak, som gir industrien kompensasjon for de merkostnadene kvotesystemet medfører.
Direktør Johan Chr. Hovland i Elkem Energi mener det haster for Norge å gjøre det samme.
– Regjeringen må komme i gang med å fastlegge hvordan Norge vil kompensere for kvotekostnaden. Dersom norsk industri må fortsette å betale ekstrakostnader gjennom kraftprisen mens EUs industri slipper, får vi en ekstra ulempe i forhold til det vi allerede har i dag. Det blir en unfair konkurranse med våre europeiske konkurrenter, sier Hovland.
Rom for investeringer
Lier-Hansen er opptatt av en annen rammebetingelse som gir urettferdig konkurranse for norske industribedrifter.
Han har tidligere klaget over at emnet ikke er sexy nok, men slutter ikke kampen for å få endret regelverket:
– Vi har jobbet med avskrivningsregler for investering i nytt utstyr i mange år. Dagens ordning er for dårlig. Satsene er for lave, noe som gjør at det blir lite gunstig å investere i Norge i forhold til for eksempel Sverige, Tyskland og Finland, sier han.
Sjefen for Norsk Industri skjønner ikke helt hvorfor høyere satser ikke allerede er på plass.
– Vi tror det er fordi regjeringen har forpliktet seg til å beholde skattenivået, og at avskrivningsregler behandles som en del av dette. Men bedre avskrivningsregler er like mye en politikk som har med innovasjon og effektivisering å gjøre og vil ikke gi tap for staten over tid. Det bør vurderes som et virkemiddel for innovasjon og nyinvesteringer og ikke skattepolitikk, mener han.
Ble ikke noe av Skanled
I Porsgrunn er industrien opptatt av at Skanled er lagt på is. Gassrørledningen fra Kårstø via Grenland og ut i Europa skulle gi nytt liv til industrien i regionen.
– Vi skulle gjerne hatt den. For industrisatsningen i Grenland, hadde Skanled vært gull å få på plass, sier Torgeir Larsen på fagforeningskontoret til Eramet.
I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at staten gjennom et statlig selskap skal delta i finansieringen av infrastruktur for transport av naturgass. Riktignok kom Petoro med på eiersiden i Skanled. Men kort tid etter kom meldingen om at rørledningen foreløpig er skrinlagt.
– Har regjeringen sviktet?
– Den har på mange måter gjort det. De gikk høyt ut og sa at de skulle støtte og finne gode løsninger for Skanled, men likevel ble den satt på vent, sier Larsen.
Han har likevel ikke gitt opp håpet om at gassrørledningen kommer til Grenland til slutt.
– Presset om å bruke naturressursene i Norge blir større og større, sier han.
– Har oppfylt det vi lovet
– Jeg vil helt klart si at regjeringen har oppfylt det vi har lovet, sier Gunnvor Eldegard(Ap), nestleder i næringskomiteen.
Eldegard mener vi mange tiltak er iverksatt når det gjelder industrikraft.
– Vi har sagt ja til en konsortiemodell og laget en komplett pakke for kraftkrevende industri som kan godkjennes av EU og EØS, sier Eldegard.
Aktiv næringspolitikk
– Når det gjelder avskrivingsregler gikk regjeringen aldri ut og lovte noe på det. De tre første årene vi satt i regjering gikk industrien veldig godt. Når krisen kom brukte vi det som et virkemiddel. Hvis ikke det er aktiv næringspolitikk, så vet ikke jeg.
Eldegard viser til at regjeringen også har styrket virkemiddelapparatet.
– Vi har økt bevilgningene til Innovasjon Norge for å stimulere til nyskaping. Vi lovte en kjempesatsing på energi og miljø og satset mye på forskning og CO2. Skipsindustri har vi også satset mye på, med en maritim strategi, sier komiténestlederen, og viser til at regjeringen også har senket grensen på gjenkjøp av militært utstyr.
Ikke langt nok
– Kraftsituasjonen i Midt-Norge er krevende, med utbyggingen av Ormen Lange og Hydro på Sunndalsøra. Vi har ikke kommet langt nok der, sier SVs Inge Ryan.
Han mener likevel at når det gjelder industrikraft, så må vi akseptere at spesielle avtaler for industrien ikke er mulig å få til, på grunn av EØS-avtalen. Han tror at tiden er forbi der industrien kan forvente å få superbillig kraft som i etterkrigstiden.
– Men jeg har forståelse for at industrien synes det har tatt lang tid. Det synes vi som har jobbet med dette politisk også, legger Ryan til.
Når det gjelder avskrivingsregler viser også Ryan til at regjeringen aldri lovet lavere avskrivingsregler i Soria Moria-erklæringen.
– SV har tidligere sagt at vi ønsker en høyere prosentsats. Men det er en skattelette vi har valgt å ikke prioritere. Det kom noe på slutten, men hvorvidt industrien trenger mer skattelette er hele tiden en avveining opp mot andre formål, sier Ryan.
Fornøyd med støtte til forsvarsindustrien
NITO gir imidlertid regjeringen litt skryt for jobben de har gjort.
– Regjeringen sa de skulle komme med en stor verktøykasse i forbindelse med Soria Moria. De har ikke klart å ta i bruk mange av verktøyene, men en av de positive tingene, er at det har kommet et gjenkjøpsregime på plass. Den forrige regjeringen ville ha bort gjenkjøp som eneste land i Europa, sier Steinar Simonsen, organisasjonssjef i NITO.
NITO er opptatt av at forsvarsindustrien får utvikle seg.
– Den utvikler høyteknologi som gir store ringvirkninger og det regimet vi har på plass nå er veldig bra, sier Simonsen.
Ikke bra nok
Han mener regjeringen har et godt stykke å gå når det gjelder forskning og utvikling, hvor det må settes inn større ressurser.
– Der har ikke regjeringen levert bra nok. Innovasjonsmeldingen var mer en oppramsing av hva som er ståa nå, uten vyer fremover. Vi har masse dyktige forskere som er gode på grunnforskning og anvendt forskning, men det må være incentiver som gjør at den enkelte bedrift følger opp den anvendte forskningen, sier Simonsen.
