Direktør i PILs avdeling for industripolitikk, Eirik Haugen, advarer i Ukens utgave av Teknisk Ukeblad mot mangel på både effekt og energi. Han er skuffet over myndighetenes manglende innsats til tross for advarsler. Noen kalde og tørre uker til utover våren er nok til at kraftsituasjonen kan bli vanskelig til høsten.
Statnett og enkelte av PILs medlemsbedrifter har inngått avtaler om å redusere forbruket når det er akutt mangel på effekt. Dette er gunstig for begge parter, men løser ikke den langsiktige utfordringen om nok effekt. Det krever ny produksjonskapasitet og nye kabler.
– Energisituasjonen gjør at vi må akseptere nye utbygginger. Politikerne kan ikke si nei til alle nye vannkraftprosjekter. Vi ønsker også gasskraft, sier Haugen.
Industriens bidrag er å gjenvinne varme og modernisere industriprosessene. Kraftmarkedet må virke også på tilbudssiden slik at den kan bygges ut når markedsforholdene er til stede. Haugen viser til krisene i enkelte delstater i USA. Dersom Norge mangler energi vinteren 2002, viser det etter hans mening at politikerne ikke har tenkt grundig nok gjennom vår energisituasjon.
Forbruket øker /b>
Fridtjof Unander i Det Internasjonale Energibyrået (IEA) opplyser at veksten i energiforbruket fortsetter i Norge, men veksttakten er blitt mindre både i industrien, service- og husholdningssektoren. Til sammen er den årlige veksttakten redusert fra 6,2 prosent til 3,3 prosent fra 1990 til 1997.
Ingen versting
Energibruken er ikke vesentlig høyere i Norge enn andre IEA-land, korrigert for klima og industristruktur. I 1990-årene bedret energiintensiteten seg med 10 TWh, det vil si gjennom mer effektiv utnyttelse av energien. Enøk bidro godt til dette, opplyser vassdrags- og energidirektør Agnar Aas.
Redusert forbruk og økt produksjon fra fornybare energikilder resulterte i 720 GWh i 2000.
Programmet Teknologi-introduksjon fra 1994 til 2001 har gitt 200-300 GWh i årlige virkninger og ringvirkningene går opp i 1200-1800 GWh per år.
