Han mener at forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) bommer kraftig i en ny fremtidsanalyse.
I analysen konkluderer forskere ved SSB at om lag halvparten av norsk kraftkrevende industri kan gå konkurs hvis den må betale markedspris for strøm.
Men det behøver ikke å være noe tap for Norge som nasjon.
På lang sikt kan det både gi flere arbeidsplasser, skattelette, realfagsvekst og biligere strøm, mener SSB.
Vil gi lavere skatter
– Kraften vil gå fra bedriftene til folk som har mer bruk for den og som kan betale mer. Staten vil som eier av flere kraftselskap tjene mer på salget av kraften. Det gir igjen rom for å senke skattene og avgiftene, forklarer Erling Holmøy, som sammen med forskningssjef i SSB Torstein Bye og Kim Eide har laget analysen.
Holmøy viser til at omstillingsevnen i norsk næringsliv er god.
Denne analysen er for enkel, mener Norsk Industri, som representerer den kraftkrevende industrien.
– Kartet er atskillig mer komplisert, blant annet undervurderer SSB industriens politiske betydning. Det ville blitt et politisk opprør, hvis femti prosent av den kreftkrevende industrien gikk konkurs. Denne saken har stor distriktspolitisk betydning, sier Lier-Hansen. Han reagerer på at SSB ikke ser at Norge er tjent med å ha en moderne og konkurransedyktig fastlandsindustri.
– Mister vi den energiintensive industrien vil vi miste sterke teknologimiljøer og forskningsmiljøer. Det er ikke slik at vi har et uutømmelig lager av olje og gass. Dette er en virkelighet som ikke SSB-analysen fanger opp.
Er seiglivet
Sjefen for Norsk Industri har liten tro på at SSB-forskerne sin framtidsanalyse skal gå i oppfyllelse.
– Industrien er seiglivet. Vi produserer nå mer enn noen sinne med samme kraftmengde som på slutten av 80-tallet, og de fleste av våre medlemsbedrifter har kraftavtaler som løper frem til 2020. De vil ikke legge seg ned for å dø.
Krever mer kraft
Kraftsituasjonen bekymrer derimot Norsk Industri, for det siste året har nettopp kraftprisen fått flere medlemsbedrifter til å stenge dørene på kort eller lengre sikt.
– Situasjonen er ustabil, og det går hardt for seg. Akkurat i dag har Norge den høyeste kraftprisen i Europa. Vi suger nå kraft fra Tyskland og Nederland, samtidig som vi eksporterer kraft til Sverige, hvor seks av ti atomkraftverk er nedstengt, sier Lier-Hansen, som mener at én årsak til den anstrengte situasjonen er at politikerne har vegret seg for å fatte upopulære avgjørelser om kraftutbygging.
– Politikerne har tenkt at andre land vil ordne opp, så kan vi være gratispassasjerer. Problemet er at i våre naboland har politikerne tenkt det samme, og nå er kraftmarkedet overfølsomt for selv små endringer. Dette kan ikke fortsette. Vi må bygge ut ny kraft, for å få stabilitet i prisene og en mer robust forsyningssikkerhet, sier Norsk Industris direktør, som understreker at kraftutbygging ikke er tilstrekkelig for den kraftkrevende industrien.
Industrikraftregime
– Det vil ikke være nok for at industrien skal få kraft til fornuftige priser. Det må også etableres et industrikraftregime, som er forenelig med EUs statsstøtte- og konkurranseregler, sier Lier-Hansen, som viser til at også EU arbeider med en egen handlingsplan for energi med egne tiltak for energiintensiv industri. Den vil legges frem våren 2007.
– Vi tror at i en overgangsperiode at Norge og EU må gjøre noen grep for å beholde industrien. Vi er enige med EFTAs overvåkningsorgan ESA om at det gamle konseptet med langsiktige politiske kraftavtaler må fases ut, men mener det er fullt mulig å etablere et industrikraftregime som ikke er en særnorsk ordning parallelt med EU.
Norsk Industri har god tro på at regjeringen her vil følge opp sine lovnader.
– Alle signaler tyder på det, men det vil uansett ikke bli en løsning for all evighet. Jeg tror at på sikt vil vi få en global pris på kraft. Men dette vil bli en løsning som sikrer kua, mens gresset gror.
