I dag finnes det nesten ingen rester igjen av det blomstrende lille kultursamfunnet i Løten på Hedemarken.
Stedet hadde sin storhetstid fra 1842 til brannen i 1928. 90 års historie er borte.
Takket være teknologihistorisk gruppe i NIF, er deler av historien nå gjenskapt og dokumentert av forfatter og historiker Åse Krogsrud.
Arbeidet hennes har resultert i en utstilling og en temabok. NIF håper dette vil bidra til å skape interesse for teknologihistorie hos den oppvoksende slekt.
Under åpningen av utstillingen på Teknisk Museum, sa NIFs president Gunnar Berg at han fryktet det kan bli mange tilsvarende historier etter hvert.
Ved århundreskiftet var Aadals Brug det største tettstedet mellom Trondheim og Kristiania. I dag vet folk knapt hvor stedet ligger.
For historikeren Krogsrud var det mangel på dokumentasjon og fysiske spor som tente henne på oppgaven:
- Det er helt utrolig hvor lite spor som er igjen etter den blomstrende virksomheten. Det finnes ingen fysiske spor og heller ingen beretninger.
Lokalbefolkningen vet lite om stedet. På 50 år er all historie borte.
Gjennom et nitid og systematisk arbeid har Krogsrud studert kilder som gamle kart, folketellinger, branntakstprotokoller og driftsberetninger fra jernbanen.
Ved et lykketreff kom hun også over styreprotokollene fra Aadals Brug. Alle har trodd at papirene var tapt for all tid. Men i et sjeldent blink av skjebnens lykketreff, hadde en ildsjel tatt vare på papirene.
Norsk Kulturråds direktør Ole Jacob Bull understreket at historien er mer enn teknologihistorie. Med brukets undergang ble også et stykke betydelig kulturhistorie borte.
Samfunnet ble bygget opp på en venstrepolitisk tankegang som er unikt fremtredende i historien til Aadals brug.
De hadde egen skole, fattigkasse, sykestue, arbeidersamfunn og musikkforening. I helgene spilte arbeiderne krokett i parken med dress og tversoversløyfe.
Mye tyder på at samfunnet lå langt foran resten av bygda både kulturet og sosialt.
