Høyskoler landet rundt kaster seg på de «moteriktige» fagene. Dybdefagene er i ferd med å forsvinne.
Et eksempel på det siste er informatikkfaget. IT betyr mer og mer. Likevel faller opptaket av informatikkstudenter over hele landet. Nå er det stort sett bare Oslo, Bergen og Trondheim som tar imot rene informatikkstudenter.
– Informatikk var blant våre viktigste studier for få år siden. De siste årene har vi hatt problemer med å få nok studenter til dette studiet, og det gjelder også flere andre høyskoler, sier rektor Solfrid Vatne ved Høgskolen i Molde til NTB.
Ødeleggende
Hun sier at noe av problemet for faget kan ha sammenheng med krisen på IT-sektoren for noen år siden. Samtidig er statens finansieringssystem ødeleggende for de små fagene. Stykkprisfinansieringen prioriterer antall studenter som utdannes. Dette har ført til at mange høyskoler har gitt seg inn på en populistisk linje og kastet seg på «moteriktige» trender for å tekkes søkerne.
Vatne synes dette er svært beklagelig. I Molde har Høgskolen forsøkt å videreføre informatikkstudiet ved å knytte det opp mot logistikkstudiet. Men det er bare få studenter som viser interesse for informatikk.
– Det er helt riktig som professor Kai Olsen sier: Det tok 20 år å bygge opp et godt fagmiljø i Molde for informatikk. Når studiet raseres, vil det ta 20 nye år å bygge det opp igjen. For interessen for studiet kan jo komme tilbake, sier Vatne.
Vekst og fall
Professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og professor II ved Universitetet i Bergen, Kai Olsen, tror at mangelen på utdannede innenfor IT kan bli et problem for det norske samfunnet.
– Hva skal vi leve av når vi er ferdige med oljen, spør han.
Han holdt nylig et foredrag på Institutt for informatikk med tittelen «Informatikkfaget – vekst og fall».
Olsen fastslår at samtidig som informasjonsteknologien er i ferd med å ta over verden, er det stadig færre norske ungdommer som er interessert i å være med på revolusjonen som annet enn brukere. I 1999 var det 6.000 informatikkstudenter i Norge. I år har tallet falt til ca. 2.000.
Finansieringen
Ifølge avisen for Universitetet i Bergen, På Høyden, mener også Olsen at stykkprisfinansieringen har mye av skylden for denne utviklingen.
– Om man opprinnelig har 50 studieplasser og det er 500 søkere, tar man opp alle for at de ikke skal forsvinne til andre universiteter. Samtidig legger man ned fag som har få søkere. Dette går ut over de harde basisfagene, mener Olsen.
Han påpeker, i likhet med Vatne, at mange læresteder oppretter moteriktige fagkombinasjoner for å tekkes 19-åringene.
Han mener det går i feil retning dersom 19-åringene skal få bestemme hva studiekapasiteten skal være. Den retningen vi er inne i nå, er livsfarlig, mener Olsen. (©NTB)
