KNM Helge Ingstad – som har ligget på bunnen av Hjeltefjorden i Hordaland siden 8. november, da den kolliderte med tankbåten Sola TS – skal heves så snart været holder seg stabilt godt i fem-seks dager.
Det betyr vind under 10 sekundmeter og bølger under 0,5 meter.
(Se tidslinje for havariet nederst i saken).
Prosjektleder for bergingsoperasjonen, Anders Penna i Boa Management, bekrefter at det ikke finnes en alternativ plan for hevingen.
– Vi har laget én plan, og den skal vi ikke vike fra. Plan A er nødt til å fungere, sier han.
- Direkte døgnet rundt: Følg hevingen av «Helge Ingstad»
Flate områder på sjøbunnen
Hvis noe skulle gå galt under hevingen er det eneste planlagte alternativet å senke «Helge Ingstad» igjen.
Bergingsmannskapene har identifisert tre flate områder på sjøbunnen der de tror fregatten vil ligge trygt ved en eventuell senking.
– Vi jobber nå med å identifisere alt vi kan gjøre for å bli helt sikre på at fregatten vil ligge trygt på disse tre stedene, sier Penna.
Han forklarer at selve løftet stort sett vil foregå rett over disse tre områdene, slik at veien ned til et trygt sted på sjøbunnen blir så kort som mulig.
Ett av de tre områdene er der fregatten ligger i dag. De to andre ligger i en rett linje fra havaristen og ut på dypere vann i fjorden.
- Forsvaret: Varsler rettslige skritt om «Helge Ingstad»
Hva kan gå galt
Det er mange ting som potensielt kan gå galt når til sammen 150 personer og rundt 40 aktører skal sette i gang den eneste hevingen av sitt slag i norsk historie.
Penna mener at løfteutstyret er av så høy kvalitet at det er utenkelig at noe skulle gå galt på den fronten.
– Det vi er mest bekymret for er det notorisk ustabile været. Vi kan ha et værvindu som plutselig skifter under operasjonen. Da kan vi bli nødt til å forlate fregatten for å gjenoppta hevingen senere, sier han.
Dette kan skje på to måter. Hvis det ikke oppstår en akutt nødssituasjon vil bergingsmannskapet gjennomføre en kontrollert senking og avkobling. Det vil kort sagt innebære å reversere heveoperasjonen – samtlige 32 sjakler kobles fra og kjettingene henges opp og sikres.
– Det kan tenkes at det vil ta noe lenger tid å senke skipet enn å heve det. Vi holder nå på å beregne nøyaktig hvor lang tid det vil ta å senke skipet ved ulike stadier av hevingen, sier bergingssjefen.
- Fregatt-meteorologen: – Vi er heldige om hevingen kan starte før påske
– En spaghetti av store dimensjoner
Ved en akutt nødssituasjon vil fregatten likevel senkes ned på bunnen kontrollert, men så vil hele løfteriggen og alt som henger med av vaiere og blokker hektes av krokene og slippes.
Løftekjettingen veier 270 kilo per meter og sjaklene veier 285 kilo hver.
Til sammen veier løftekjetting og -rigg nær 270 tonn.
– Det vil bli en spaghetti av store dimensjoner, sier Penna.
- Mer fra bergingssjefen: – Vi skal få hevet fregatten uten å skade skroget vesentlig
Slik skal de heve «Helge Ingstad»
Skroget vil løftes sakte, mens vann dreneres og pumpes ut. Det er viktig å få det ut, slik at ikke vekten av vannet tynger løftet unødvendig.
Når fregatten er løftet opp til cirka 8 meter dypgang, senkes en BOA-lekter under. På forhånd er lekteren rigget med krybber og sikring slik at skroget skal ligge støtt.
Lekteren heves og fregatten blir liggende som om den var i tørrdokk. Så snart fregatten er tørr, begynner arbeidet med preservering. Sikring av materiell er tidskritisk når utstyret kommer i kontakt med luft, og starter med en gang fregatten er på lekteren.
Skroget sikres forsvarlig før tauing til Haakonsvern. Med unntak av missilfjerningen, skjer desarmering hovedsaklig når fartøyet er trygt fremme på marinebasen i Haakonsvern.
- Les alt om «Helge Ingstad» her.
- Sitter du fortsatt igjen med ubesvarte spørsmål kan du stille dem her.
