Vi lagrer stadig mer data.
Privat er digitale bilder, digital video, musikk og film i store mengder et relativt nytt fenomen på PC-en, som for ti år siden stort sett lagret tall og tekst.
I det profesjonelle markedet finner vi den samme trenden. Behovet for lagring har skutt i været og alle piler peker bratt oppover.
Alt vi produserer skal lagres, samtidig som nye strenge krav til datalagrene dukker opp og forsterker trendene.
Fremveksten av Internett var kanskje den viktigste driveren til en av de store utviklingstrendene innen datalagring; alt skal ligge on line. Tidligere flyttet man dataene fra disk til båndkassett ganske raskt og så hentet man dem frem ved behov. Harddisker var altfor kostbart til permanent lagring.
Med Internett var ikke dette lenger mulig. Ingen ville vente på at en taperobot skulle hente en kassett i et lager, putte den i leseren og få spolt båndet til riktig sted. Harddisk var den eneste muligheten.
Nye trender
I dag har de store leverandørene av datalager levert mange generasjoner av systemer til kundene. Virksomhetene sitter med systemer som er større, mer komplekse og som inneholder en stor og raskt økende datamengde.
En håpløs situasjon skulle en tro, men som alltid kommer teknologien til unnsetning.
— En av de store trendene nå er å bygge systemer som skjuler kompleksiteten i lagersystemene som vokser seg stadig større. Ett lagringsskap er enkelt nok, men når det blir tre eller flere store systemer av ulike fabrikater, da er det ikke like enkelt lenger. Det hele skal jo administreres på en enkel måte. For å fjerne den bakenforliggende kompleksiteten bruker vi virtualiseringsteknologi, sier teknisk sjef i EMC, Jørn Malsten.
– Dessverre er det ikke like enkelt i lagringsverdenen ennå som når store serversystemer virtualiseres. Her spiller det jo stort sett ingen rolle hvem som har levert serveren eller hva slags operativsystem som kjøres, men dette er nok utviklingen innen datalagring også. I vår verden er det nå en utbredt oppfatning at denne funksjonaliteten skal ligge i svitsjen. Det er det knutepunktet dataene strømmer igjennom og hvor alt fungerer kjappest uten å begrense kapasiteten, fortsetter Malsten.
Målet er at brukerne skal kunne definere hvordan datalageret skal se ut i administrasjonsprogrammet og så konfigureres det hele virtuelt, uansett hva som kobles til av utstyr og hvem som har levert det. Slik fungerer det hos noen av leverandørene i dag, men bare innenfor deres egne produkter.
Standardene kommer
For snart ti år siden gikk lagringsleverandørene sammen og dannet sin egen standardiseringsorganisasjon, SNIA - Storage Networking Industry Association.
— De har utviklet standarden SMI-S og det er nok det nærmeste vi kommer til en standard i vår bransje, men det er nok riktigere å anse dette for et slags minste felles multiplum. For at vi skal kunne bruke programvareløsninger på tvers av hverandres utstyr kreves det mer. Derfor har vi utvekslet våre programmeringsgrensesnitt, API-er, med f. eks. HP og IBM. Det betyr at de kan bruke sin programvare til å administrere våre lagringssystemer og motsatt, sier Malsten.
Programvare for fremtiden
Selv om mengden data som lagres på disk øker voldsomt, stiger ikke prisene på lagrene. Maskinvaremarkedet på dette området regnes nå som modent og kundene kjøper billig ekstra kapasitet når de trenger det. Det som derimot øker kraftig, er salget av programvare for å holde orden på og sikre alle dataene, og det er her slaget står blant leverandørene.
Det å administrere alle dataene kan koste like mye og mer enn selve lagringen, og de som kan tilby den mest intelligente og produktive løsningen har et fortrinn. F. eks. bør moderne programvare sørge for at ikke data lagres i mange dubletter. Spesielt innen lagring av e-post er det et problem fordi opp til 80 prosent av databasene er dubletter. Når folk sender en morsom e-post med en videofil på noen MB til 50 kolleger er det ikke mange som tenker på at den blir lagret 50 ganger på serveren.
Stort og smått
Mens markedet for de tunge lagringsløsningene domineres av et fåtall leverandører, er det svært mange i mellomsjiktet. Her er det også mindre standardisering enn i de tunge systemene.
— Vi ser en tydelig trend mot at kundene vil ha den samme funksjonaliteten i de mindre systemene som i de store. De aller fleste store datalagrene har en eller annen form for katastrofesikring og bruker fjernspeiling. Det betyr at de lagres samtidig til to systemer og hvis det ene skulle gå ned fortsetter det andre. Den samme sikkerheten etterspørres nå i mindre systemer fordi tilgangen til dataene er så viktig for økonomien i virksomhetene, sier Malsten.
