Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm –Erichsen bekreftet at Saabs industriplan var bedre for norsk industri enn Lockheed Martins.
– JSF gir imidlertid også gode muligheter for norsk industri. Vi anser at det er muligheter for å komme opp i potensialet som ligger i anskaffelsessummen og JSF har et stort potensial for de bedriftene som er der, som er rundt 20 stykker, sier Strøm –Erichsen.
Må kjempe for hver kontrakt
I motsetning til svenske Saab, så tilbyr ikke amerikanske Lockheed Martin tradisjonelt gjenkjøp, men såkalt «best value». Dermed må norske forsvarsbedrifter konkurrere for hver kontrakt de ønsker å ha i forbindelse med produksjonen av kampflyet F-35 Lightning II.
Dermed kan ikke regjeringen garantere hvor mange milliarder kroner norsk industri vil kunne tjene på produksjon av kampflydeler.
– Vi har gode muligheter
– Jeg vil ikke garantere noen ting i dag, men vi har gode muligheter, blant annet i forbindelse med komposittfabrikken som åpner på Kongsberg, sier statsminister Jens Stoltenberg til Teknisk Ukeblad.
Men han mener fordelen for norsk industri ved å kjøpe 48 amerikanske kampfly til en verdi av totalt 145 milliarder kroner i løpet av levetiden er volumet.
– Det produseres mange fly. Bare USA snakker om å kjøpe 2000 fly, sier Stoltenberg.
– Gir godt grunnlag
Pål Bjørseth, som har ledet kampflyprosjektet, sier til Teknisk Ukeblad at Norge har godtatt modellen amerikanerne tilbyr, noe som betyr at det ikke kan kreves 100 prosent gjenkjøp.
– Men planene til JSF gir et godt grunnlag for å få 100 prosent gjenkjøp, sier han, og bekrefter på spørsmål fra Teknisk Ukeblad at det vil dreie seg om kontrakter for flere titalls milliarder kroner over hele levetiden.
JSF er billigst
Mange har spekulert i at det amerikanske kampflyet vil bli mye dyrere enn det svenske, blant annet basert på tilbud de to selskapene har gitt til andre land, men i tilbudet Lockheed Martin har gitt Norge kommer flyet deres billigst ut.
Anskaffelseskostnaden er på rundt 18 milliarder kroner, det er seks milliarder lavere enn tilbudet Saab ga. Regjeringen har ut i den detaljerte informasjonen de to selskapene la frem tidligere i år beregnet livstidskostnaden til å være 145 milliarder kroner. Livstidskostnaden for Gripen er på mellom 20 og 30 milliarder kroner mer.
Det inkluderer alt fra kjøp, oppdateringer og vedlikehold til drivstoff til flyene, lønninger til folk involvert i driften, opplæring av personell og så videre.
Stort volum
Årsaken til dette er, ifølge Anne-Grete Strøm-Erichsen, volumet. Det skal produseres langt flere F-35 enn JAS Gripen NG. Antallet er usikkert, men estimater har variert i spennet fra 3000 til 5000 produserte fly. I tillegg dekkes utviklingskostnadene av langt flere land.
JSF-programmet har sju partnerland i tillegg til Norge og USA.
.png){kind=logo}
– Det er slik at utviklingskostnadene dekkes av mange land. USA dekker 80 prosent, mens de andre landene dekker resten. Det er også en av grunnene til at flyet blir billigere for oss, sier Pål Bjørseth.
JSF kan bli større enn F-16
Norsk Industri har tidligere vært skeptisk til det amerikanske alternativet, blant annet på grunn av manglende industrigarantier. Nå vil organisasjonen konsentrere seg om hva norske industribedrifter kan få ut av en avtale med amerikanerne i form av markedsadgang internasjonalt og annet industrisamarbeid
– Dersom norske myndigheter spiller kortene riktig i den forhandlingsfasen vi nå går inn i, vil JSF kunne bli et enda større prosjekt enn F-16 har vært for norsk industri, sier direktør Knut Sunde og legger til at norske industribedrifter er i verdensklasse på sine felt.
F-16-programmet har tidligere blitt dratt frem som et «industrielt eventyr», som skapte norske høyteknologibedrifter som lever den dag i dag. Blant disse er Volvo Aero Norge, som ble startet opp da F-16-kontrakten ble undertegnet.
