Naval Strike Missile (NSM) fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) ble utviklet fra midten av 1990-tallet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Sjøforsvaret.
Siden har kryssermissilet både blitt hovedvåpenet på norske krigsskip og er dessuten på god vei til å bli en formidabel eksportsuksess.
Anseelsen er neppe blitt mindre i senere tid, der den amerikanske marinen ved flere anledninger har henvist til «femtegenerasjonsmissilet» NSM som våpenet som omsider har gjort deres LCS-skip slagkraftige og har besluttet å bruke NSM også på kommende fregatter.
Nå ser det ut som at naboen i nord følger etter. Ifølge opplysninger som nylig er kunngjort i det kanadiske forsvaret, skal deres planlagte 15 nye fregatter også skal bruke NSM.
– Vi registrerer også at den kanadiske marinen har gått ut offisielt med informasjon hvor NSM inngår i bestykningen av de nye fregattene. Det er ikke inngått kontrakt og vi har ikke mulighet til å kommentere dette, skriver KDA i en epost til Teknisk Ukeblad fredag formiddag.
Væpnet til tennene
Den kanadiske fregattanskaffelsen bærer prosjektnavnet «Canadian Surface Combatant» (CSC). De oppdaterte faktaarkene om de kommende fregattene ble lagt ut av Royal Canadian Navy i midten av oktober, og det var Naval News som først omtalte dem.
Ut fra den konfigurasjonen som nå er publisert, vil de kanadiske fregattene være usedvanlig kraftig bestykket. For av offensive missiler er det ikke bare NSM som er oppført, men også Tomahawk. Begge produseres av Raytheon. Og av luftvernmissiler oppgis det både ESSM og SM-2 fra Raytheon og MBDA Sea Ceptor.
De kanadiske fregattene vil være basert på Type 26 som BAE Systems er i ferd med å bygge de to første av for britiske Royal Navy. Etter hvert vil City-klassen bestå av åtte fartøyer, der HMS Glasgow som første skip skal være klart i 2023. Australia har bestilt tre Type 26-fregatter som vil hete Hunter-klassen.
Canada planlegger å anskaffe hele 15 fregatter som skal bygges hjemme på østkysten, hos Irving Shipbuilding i Halifax, i samarbeid med BAE Systems og Lockheed Martin Canada.
60 amerikanske skip
I dag er det ikke bare norske fregatter og kystkorvetter som seiler med NSM om bord, missilene er også installert på malaysiske og amerikanske krigsskip.
I juni 2018 ble KDA og den amerikanske partneren Raytheon valgt som leverandør til US Navys «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS) som handlet både om å øke stridsevnen på allerede eksisterende fartøyer som kalles «Littoral combat ship» (LCS), samt de kommende fregattene.
USA skal ha opp til 20 fartøyer basert på multirollefregatten FREMM, designet av franske Naval Group og italienske Fincantieri, som skal bygges av Fincantieris datterselskap Marinette Marine Corporation (MMC) på verftet som ligger ved Lake Michigan i Wisconsin.
Til sammen kan det bli 60 amerikanske skip med NSM bekreftet kontreadmiral Gene Black, sjef for overflatekrigføring i US Navy, i et foredrag på det årlige Surface Navy Association Symposium tidlig i 2020.
Det var det amerikanske LCS-fartøyet USS Gabrielle Giffords som i fjor høst var først til å bli operativ med NSM og gjennomførte en testskyting med missilet 1. oktober i nærheten av stillehavsøya Guam.
Forhandlinger med Tyskland
Tidligere i år kom Tyskland med en formell forespørsel til Kongsberg om serieproduksjon av NSM som ble besvart med et tilbud før sommeren. Her har KDA opplyst at målet er å bli ferdige med forhandlingene i løpet av 2020.
Etter det Teknisk Ukeblad tidligere har fått opplyst, er det de nye MKS 180-fregattene som først vil utrustes med NSM. Tidligere i år bestilte Tyskland fire slike multirollesfregatter fra nederlandske Damen Schelde Naval Shipbuilding, supplert onsdag denne uka med en 16 milliarder kroners-kontrakt med Thales om kampsystemer.
Etter planen skal det første skipet leveres i 2027. Det er også inngått opsjonsavtale om ytterligere to fregatter. Også de nye F125-fregattene og Bremen-klassen vil få NSM-missiler.
Også seks malaysiske fregatter, basert på franske korvetter i Gowind-klassen, utrustes med NSM, men dette prosjektet er blitt rundt fire år forsinket, og det første skipet vil ventelig overtas først i 2023.
NSM har også blitt lansert som kandidat i den britiske marinen, iallfall som en interimløsning fram til britene og franskmennene får ferdigutviklet sine egne mer moderne langtrekkende våpen som erstatning for dagens Harpoon- og Exocet-missiler.
På land og under vann
Ved siden av å integreres på krigsskip er NSM i dag i bruk også på land. Polen var første eksportkunde av missilet for tolv år siden og bruker det som kystforsvar ved Østersjøen.
Lignende konsepter er på gang også i USA av både marinekorpset og hæren, mens Romania i oktober fikk amerikanske myndigheters godkjenning til et potensielt kjøp av NSM til kystartilleri ved Svartehavet.
I motsetning til forgjengeren Penguin, er NSM enn så lenge ikke blitt integrert på noe helikopter. Det kan endre seg etter at India i mai bestilte 24 Sikorsky MH-60R-helikoptre. Da det amerikanske utenriksdepartementet året før godkjente salg av helikoptre og våpen til India, kom det fram at det var ønskelig å klargjøre Seahawk-helikoptrene for NSM.
Det jobbes også med ubåtversjon (NSM-SL, «submarine launch») til bruk i den kommende tysk-norske 212CD-klassen som skal erstatte Ula-klassen. Etter at det tyske verftet tkMS to ganger har fått beskjed fra Forsvarsmateriell og den tyske søsterorganisasjonen BAAINBw om at de ikke møter kravene, ble det tredje tilbudet overlevert i februar. Offisielt er målet å ha en ferdig forhandlet kontrakt i løpet av 2020.
Klassisk trekantsamarbeid
NSM betegnes som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge KDA det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med stor rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).
Sentrale egenskaper på kryssermissilet er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft – en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom selv sofistikert luftvern.
Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at missilet gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.
Det er greit å ha med seg at NSM ikke bare er et Kongsberg-produkt. Det er tuftet på en stor norsk missilarv og er utviklet av Kongsberg og Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med Sjøforsvaret. Det er ikke rent få som har deltatt i utviklingen av dette missilet og dets forgjengere i rundt 60 år med trekantsamarbeid.
Generelt sett er søkeren noe av det viktigste på et missil, og utviklingen av dagens NSM kan spores tilbake til 1986 og prosjektet som het «ny pingvin-søker». Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.
