.jpg)
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) ble 20. januar varslet om at Institutt for energiteknikk (Ife) hadde funnet løse bolter og forskyvninger i strukturen som holder det høyradioaktive brenselet på plass i våtlageret i Haldenreaktoren.
DSA har opprettet tilsynssak, men vurderer sikkerheten slik at det ikke skal være risiko for en alvorlig hendelse.
Uansett er materialslitasjen nok en bekreftelse på at det haster med å finne løsninger for et mellomlager, og siden et permanent dypdeponi, for farlig atomavfall.
Fra aluminium til stål
Da de to forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller ble stengt i henholdsvis 2018 og 2019, var det produsert 16,5 tonn høyradioaktivt avfall.
En del av dette brukte brenselet er et lager fra 1960-tallet der brenselstavene står i rør av stål og aluminium i vann, et midlertidig våtlager på anleggsområdet til IFE i Halden.
Av de 38 opprinnelige aluminiumsrørene er 27 erstattet med stålrør, mens 11 gjenstående aluminiumsrør er festet i en rammekonstruksjon.
Med løse bolter var det frykt for at denne kunne bevege seg, men brensellageret er nå stengt for all unødig aktivitet og overvåkes døgnet rundt.
Som å «skille siamesiske tvillinger»
Norsk nukleær dekommisjonering (NND) skal overta atomreaktoren i Halden fra 1. mars i år. Det innebærer ansvaret for å håndtere det farlige avfallet, demontering av reaktoren og alt ansvar for personell. Cirka 110 personer med kritisk kompetanse for drift og vedlikehold av reaktoren omfattes av eierskiftet.
Opprinnelig var planen at alle anleggene, reaktoren med avfall på Kjeller og kombinert lager for lav- og mellomradioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen i Aurskog-Høland skulle overtas av NND.
Fordi dette ville tatt for lang tid, ble man enige med DSA om en trinnvis overtakelse. KLDRA skal etter planen overtas i løpet av 2025.
På Kjeller er atomreaktoren, laboratorier, avfallslagre, strøm og vannforsyning en del av forskningsparken. En oppdeling blir ifølge en kilde som å «skille siamesiske tvillinger».
Tar altfor lang tid
Det er allerede sju år siden NND ble etablert i tråd med Stortingets ønske om en trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall.
Forsinkelsene må flere parter ta ansvaret for.
NND og Ife har samarbeidet om en metode for å mellomlagre 16,5 tonn med høyradioaktivt avfall og må forholde seg til et norsk og internasjonalt lovverk som er både usedvanlig strengt og detaljorientert.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har i tillegg kommet med nye sikkerhetskrav basert på den geopolitiske situasjonen. Ife har investert rundt 400 millioner kroner i elektroniske og fysiske sikkerhetssystemer siden reaktorene ble stengt.
Halden og Aremark
Etter det TU erfarer måtte NND restarte sin prosess for å finne et egnet lagringssted.
Lenge jobbet NND med Halden og Aremark som aktuelle lokasjoner for et midlertidig lager med en levetid på 50 år. Det ble inngått samarbeidsavtaler og arrangert folkemøter i 2022 og 2023, men planene ble stoppet av DSA. Begrunnelsen var at detaljeringsnivået, blant annet når det gjelder sikkerhet, ikke var grundig nok.
I tillegg fikk NND krav fra Næringsdepartementet om å ta i bruk statens prosjektmodell i sitt arbeid med lokalisering, siden et deponi vil koste langt mer enn én milliard kroner.
NND må derfor vurdere hele landet og utrede seg fram til en region og etter hvert en kommune som er egnet for deponi og vil ha det. Det medfører at mye gråhåret kompetanse vil gå tapt før et deponi blir bygget.
Flere typer farlig avfall
Det som haster mest, er å få etablert et sikrere mellomlager for det høyradioaktive avfallet. 16,5 tonn er lite sammenlignet med avfall fra strømproduserende kjernekraftverk, men avfallet i Halden og på Kjeller representerer ulike typer siden det kommer fra over 60–70 år gamle forskningsreaktorer.
For eksempel dreier noe seg om metallisk uran kapslet inn i aluminium. De ulike typene krever spesialbehandling. Ife og NND har sammen kommet fram til at avfallet må mellomlagres i spesialdesignede beholdere (casks) som er godkjent av IAEA.
Det vurderes fortsatt om det er mulig å transportere avfallet til Sverige for å spesialbehandle det der, slik at avfallet kan anses som stabilt før det returneres for lagring i Norge. Hvert land må ta hånd om sitt eget avfall i henhold til IAEAs regelverk.
Ny kjernekraft krever lagring
De ødelagte boltene i våtlageret i Halden var en hendelse verken Ife eller NND var forberedt på. Kilder i disse organisasjonene gir overfor TU uttrykk for at det vil gå minst ti år før man har et stabilt mellomlager på plass. Dermed er det en risiko for at nye hendelser kan oppstå.
Blant politikere er det svært stor interesse for å etablere ny kjernekraft i Norge. De snakker ikke om det farlige avfallet. Men konsekvensen kan bli et nei til kjernekraft i Norge så lenge vi står uten deponi.
