I slutten av juli gikk strømmen over store deler av Kongsberg, noe som også rammet byens sykehus. Det som ikke skal skje skjedde. Reserveaggregatet til Blefjell sykehus fungerte ikke som det skulle da strømmen forsvant natt til den 23. juli.
– Det er klart man kan bli litt stresset når slike ting skjer, men vi hadde likevel full kontroll over situasjonen, sier sykehusdirektør Ivar Dahl.
Les også: Opererer pasienter med HD-TV
For dårlig strømberedskap
Det er på langt nær første og neppe siste gang et sykehus blir strømløst på grunn av sviktende nødstrøm. Men hvordan tilstanden er for reserveløsningene på norske sykehus, er det ingen som har full oversikt over.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fant i 2003 ut at halvparten av sykehusene i Norge har for dårlige nødløsninger i tilfelle strømbrudd. Hvor mange som har skaffet seg tilfredsstillende nødaggregat etter det, har de ikke oversikt over.
– Sykehusene har eget ansvar for å sikre seg at de har strøm. Vi sitter ikke med oversikt over hva sykehusene har gjort for å sikre seg, forteller avdelingsleder Tone Bergan i DSB.
Strømmen var borte på Blefjell sykehus en snau time. Reserveaggregatet startet som det skulle, men bryteren som skulle sørge for overføringen til reservekraft streiket, og dermed måtte sykehuset ta i bruk nødstrøm.
– Dette er strøm vi får fra batterier og som genererer mye mindre energi enn strøm fra nettet eller fra reserveaggregatet. Men vi hadde ingen problemer med å håndtere situasjonen fordi strømbruddet bare varte i en time. Dersom den hadde vært borte i en lengre periode, kunne vi ha tatt i bruk mobile dieselaggregater. Men det ble aldri nødvendig å benytte disse, sier Narve H. Furnes, klinikksjef for drift og service ved Blefjell sykehus.
Les også: IT-gigant med helsehovedsete i Norge
– Situasjonen er varierende
De siste årene har det vært flere tilfeller av strømutfall ved norske sykehus. Barneklinikken ved Haukeland sykehus var uten strøm i sju timer i juni 2007.
Et drøyt halvår tidligere ble all behandling ved Røros sykehus stoppet etter et strømbrudd som oppsto under en test av nødstrømsaggregatet. I 2003 måtte fire pasienter måtte holdes i live med manuell pustehjelp fordi nødstrømmen sviktet ved Ullevål universitetssykehus. Tilfellene er mange flere.
I fjor ba Helse- og omsorgsdepartementet om en oversikt over beredskapssituasjonen vedrørende strømforsyning og forsyningssikkerheten ved sykehusene. De var ikke like fornøyd med alt de fikk vite.
– Tilbakemeldingen viste at situasjonen var varierende, blant annet knyttet til alder på bygninger, men at det også er iverksatt og forligger planer om utbedring flere steder, sier seniorrådgiver Jorun Litland.
Hun forteller at det er de regionale helseforetakene og de enkelte sykehusene som har ansvar for beredskap når det gjelder nødstrøm og andre beredskapsmessige forhold. Litland viser videre til de regionale helseforetakene når det gjelder statusen i dag.
Les også: Ber nye Ahus lære av feil
Foretar risikovurdering
Da Helse Sør-Øst undersøkte situasjonen ved de sykehusene som hører til helseforetaket, kom det frem at det var store variasjoner i kvalitet og dekning blant annet når det gjelder avbruddsfri strømforsyning og batteribackup. Blant annet på grunn av gammelt utstyr.
På landets største sykehus, Ullevål, kom det frem at det hadde underdekning på reservekraft. Hva som har blitt gjort i etterkant, kan ikke Helse Sør-Øst svare på.
Da strømmen ble borte på sykehuset i Kongsberg i juli, var det en rolig natt både på intensivavdelingen og på fødeavdelingen. Det var ingen alvorlige situasjoner på noen av avdelingene.
Selv om ledelsen ved Blefjell sykehus hadde god kontroll på situasjonen natt til den 23. juli, foretar de nå en risikovurdering.
-Den skal være ferdig i midten av september. Vi vil forbedre de tekniske komponentene, og i dette tilfelle gjelder det først og fremst bryteren som ikke fungerte. Dessuten vurderer vi kapasiteten på nødstrøm. Det kan være riktig å si at den bør bli bedre. Hvor mye, er noe som vi skal vurdere, sier Narve H. Furnes.
Les også: Scifi-sykehuset
Utbedrer for 10 millioner
De siste fem årene har Blefjell sykehus investert totalt 10 millioner kroner til strømforsyning i nødstilfeller. Dette gjelder avdelingene på Kongsberg, Notodden og Rjukan.
-Vi har et høyt fokus på dette. Alle systemer kan bli bedre. Vi må investere mer for å kunne ta høyde for at det verst tenkelige kan skje. Men vi følte at situasjonen var slik den skulle i forhold til kravene fra tilsynsmyndighetene, sier Ivar Dahl.
Fare for strømbrudd øker
Med stadig mer ekstremvær i årene som kommer, vokser faren for strømutfall i norske kommuner. Ifølge Tone Bergan er det minst fire til fem større strømutfall i Norge hvert år.
Oslo har blitt rammet av flere større tilfeller. Sørlandet har blitt rammet av langvarig strømbrudd på grunn av ekstremt snøfall to vintre på rad. I Steigen kommune i Nordland fikk de en påminnelse om hvor avhengig samfunnet er av elektrisitet da strømmen forsvant i en uke i januar 2007.
Men ¼ av norske kommuner har ikke drøftet leveringssikkerheten med sitt lokale nettselskap, noe som igjen kan gå ut over sykehus og andre vitale samfunnskritiske funksjoner. Undersøkelsen som Helse Sør-Øst satte i gang i fjor viste at det er få sykehus som har foretatt risiko- og sårbarhetsanalyser.
